Det er veldig viktig å vite hva nåde betyr, hvis ikke vil du stagnere i din utvikling som kristen. De fleste kristne vet at de er frelst av nåde og de siterer Rom 2:8 flittig, men mange går allikevel rundt med fordømmelse og føler at de burde ha vært en bedre kristen. Gud er nådens Gud , ikke bare da du ble frelst.

I Luk 15:11-32 forteller Jesus en lignelse om den fortapte sønn. Den fortapte sønn ville ha forskudd på sin del av arven og dra ut i verden og prøve "livet". Han sløser bort alle pengene sine på gale ting (bl.a. i prostitusjon), og den eneste jobben han får til slutt er å mate griser. Da kommer han til seg selv og angret på det han hadde gjort. Han tenker: "Jeg kan jo prøve på og dra tilbake til min fars hus, men han vil nok ikke ha meg som sønn lenger, så jeg får spørre om jeg kan være hans tjener isteden". Han får seg en overraskelse for faren (som er et bilde på Gud) kommer løpende i mot ham og han kaster seg om halsen på ham og holder en fest for ham.
Det er jo slik Gud ønsker å gjør med oss også om vi faller og er borte fra ham en periode. Du trenger ikke nødvendigvis være en frafallen, men det kan hende du ikke har tatt deg tid sammen med ham på en stund. Uansett så står Gud der og lengter etter at vi skal komme til ham og at vi skal bli bedre kjent med ham.

Noen kristne føler og tenker slik: "Hvis jeg ikke har klart å tro nok eller har hatt ett fall er ikke Gud helt fornøyd med meg lenger." Mange vil videre tenke, og kanskje litt ubevisst: "Hvis jeg prøver å be og lese i Bibelen mer hver dag, blir jeg kanskje mer godtatt og elsket av Gud igjen."
Du trenger ikke gjøre masse gjerninger for å bli mer godtatt av Gud for du er hans sønn, ikke en tjener. Men det er nettopp det mange kristne ubevisst identifiserer seg som.
Hvis du er preget av å ikke identifisere deg som sønn av Gud, vil du enten reagere som den fortapte sønn eller som den hjemmeværende. Den fortapte sønn lurte på om faren ville godta ham når han hadde gjort så mye galt. Mange kristne sitter åndelig talt i en grisebinge, føler seg fordømt og tror at Gud ikke er helt fornøyd med dem fordi de har hatt et fall har vært sløve eller vært vantro.
Hvis vi ser på den hjemme værende sønnen så blir han sur på faren fordi han behandler den fortapte sønn så bra. Han er med andre ord dømmende, og synes han er så mye bedre og fortjener en mye større oppmerksomhet enn broren som hadde gjort så mye galt. Den hjemmeværende sønn identifiserte seg som en tjener. Se hva han sier til faren:
29 Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine.
30 Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
31 Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!
32 Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.

Det er en stor forskjell på å være en sønn og en tjener. Hvis du for eksempel skal ha en bestemt jobb, stilles det visse krav til deg. Hvis du ikke oppfyller de kravene som en arbeidsgiver setter får du ikke den jobben du søker på. Men når du er en sønn trenger du ikke oppfylle forskjellige krav, for det er noe du er født til.
Mange av de første kristne trodde fortsatt de måtte trelle og tjene under loven, de identifiserte seg heller ikke som sønner. Før Jesus kom måtte Israels folk trelle og tjene under moseloven for å komme i kontakt med Gud, og det at de var blitt fri fra dette var det vanskelig for dem å forstå. "Ja men dette var jo for jødene som hadde blitt innprentet med moseloven." Vil kanskje noen si, men situasjonen er egentlig ikke så veldig mye annerledes for oss i dag.

Hva som påvirker oss til å tenke "lovisk"