I Matt 8:23-27 leser vi om en gang disiplene og Jesus var ute på sjøen i en båt. Det blåste opp til storm og disiplene ble redde, men Jesus lå og sov.
25 Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
26 Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.

Da Jesus gjorde disiplene klar over deres svake tro, snur han seg ikke rundt på siden igjen og fortsetter med å sove, men nei! Han hjelper dem, viser dem nåde.
Djevelen vil gjerne ha deg til å tro at når du er vantro vil Gud ikke hjelpe deg, men det er en løgn! En far vil alltid hjelpe sin sønn selv om han ikke alltid fortjener det.
Jesus kommer ikke med en dømmende pekefinger og sier du må tro, men det han sier til oss er: "Du har kanskje ikke tro nok nå, men ikke gi opp, for jeg gir deg alltid en ny sjanse og jeg har tro på deg! Bare pass på og lev i min nærhet". Det som gav disiplene stor tro var at de holt seg nær og brukte mye tid sammen med Jesus. Disiplene var så absolutt ingen perfekte super åndelige personer. De tvilte faktisk mange ganger.

Vi kan se på flere skriftsteder der vi ser hvordan Jesus irettesetter, men samtidig viser nåde.
I Matt 14:25-32 leser vi om en annen gang disiplene var på sjøen i dårlig vær. Denne gangen kom Jesus gående til dem på sjøen.
25- Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus.
30 Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!

Da Peter mister blikket på Jesus fordi han blir mer fokuserer på omstendighetene omkring seg og begynner å synke. Da han ber om hjelp sier ikke Jesus: "Siden du har så liten tro får du klare deg selv, be de andre i båten om å hjelpe deg". Men Jesus hjelper Peter til tross for hans vantro.
31 Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?

Jesus forteller Peter her om hvor liten tro han har, men samtidig hjelper han Peter og viser ham nåde.
I Mark 9:14-29 leser vi om en annen fortelling der vi ser det samme.
17- Mester, jeg har ført til deg min sønn, som er besatt av en stum ånd.
18 Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det.
19 Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!
20 De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet.
21 Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av.
22 Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss.
23 Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
24 Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!

Jesus satte denne gutten i frihet og hjalp faren i hans vantro. Da disiplene var alene sammen med Jesus, spurte de:
28 Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29 Han sa til dem: Dette slag kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.

I Matt 17:20 er den samme historien fortalt, der referere Matteus vers 29 slik:
Fordi dere har så liten tro. (78/85 overs.)