Det har neste gått en og en halv måned siden siste nyhetsoppdatering fra meg og det arbeidet jeg gjør blant shanfolket, og det har vært mye som har skjedd her i det siste. Jeg var på et lite besøk hos en venner av meg som jobber med karenfolket fra Burma, der jeg besøkte en liten flyktninglandsby. Vi fikk gitt litt mat og klær til en enke med en sønn som nettopp hadde kommet fra Burma, og mistet manne sin på veien. En av våre medarbeidere ble påkjørt av en bil i stor fart da han kjørte moped. Du kan lese mer om disse tingene i dette nyhetsbrevet.
En glad flyktning En meningsfylt jobb Jeg tror en av de tingene som jeg føler er mest meningsfylt for meg er å kunne gi hjelp til de fattige som virkelig trenger det. En dag kom en av de lokale shanmedarbeiderne til meg og sa at han hadde truffet noen nye shanflyktninger. Det var en enke som ganske nylig hadde kommet fra Burma og mannen hennes hadde dødd av sykdom da de flyktet gjennom jungelen til Thailand. Hun var alen med en gutt, og hadde absolutt ingen ting. De hadde kun noen skitne klær som de flyktet i. Ved hjelp av en del penger som en del Norge har gitt, så dro jeg og vår medarbeider Bi Jing rundt og kjøpte inn det aller nødvendigste som ris (for ca en måned), steke olje og annen mat. Vi kjøpte også tannbørster, liggeunderlag, myggnetting og tepper. Vi fikk også tatt med litt klær og gitt dem. Det er noen nye fattige kristne som tar seg av denne familien, og det er alltid hyggelig å komme til stedet der de bor. Da vi kom var vi veldig varmt velkomme, og selv om de er fattige ønsker de alltid og lage mat til meg. Det er en veldig god stemning denne kvelden, og det var fint å kunne hilse på de nyankommende. Shanfolket smiler alltid, så det ofte vanskelig å tro mye av det traumatiske de har å fortelle, men jeg tror dem. Vi hadde akkurat hilst på dem, og de skulle akkurat til å gå, da vi fortalte at vi ønsket å gi dem noe. Vi gikk til bilen og hentete de vi hadde kjøpt. Det er ikke så ofte jeg opplever at når vi gir ting at shanfolket viser stor takknemmelighet, det har litt med kultur og religion å gjøre, så jeg har sjelden sett en mer glad shankvinne som tok i mot det vi gav. Hun smilte ikke bare med munn, men med hele seg. Vi fikk også delt evangeliet med henne, og hun var veldig åpen. Dette er kanskje noe av det jeg liker mest å gjøre her ute, og gi mening til de som ikke har mye håp. Det å jobbe her ute er virkelig et meningsfylt arbeid, selv om vi kan oppleve vanskelige tider av og til. Og jeg er også takknemmelig til mange av dere i Norge som hjelper meg og oss til å gjøre dette mulig. Pi Mo med svulsten Som nevnt i en annen mail fikk ikke, den kristne fattige shankvinnen Pi Mo, operert svulsten. Legene turte ikke å operere den. Men Pi Mo er fremdeles ved godt mot. Hun hadde opplevd at Gud var med henne allikevel, og hjulpet henne. Pengene som jeg fikk inn til henne, har jeg fått lov til av de som gav til å gi til andre fattige shanfolk, som blant annet kvinnen i historien ovenfor. Jeg ønsker å finne flere som henne, men det faktisk ikke så lett, for de er ulovlige i Thailand, og de gjemmer seg i stor grad. Vi har en skole for fattige shanbarn, som også noe vil gå til, og vi har også noe arbeid inne i Burma. Jeg har sendt noen til en skole for fattige shanbarn der. Disse pengene jeg fikk, rekker veldig lang her ute. Liten tur til Burma Situasjonen for mange på landsbygda i Burma er fortiden ganske vanskelig. Jeg besøkte for en 14 dager siden noen venner av meg som jobber med karenfolket. Karenfolket er et annet folkeslag fra Burma og situasjonen for dem er omtrent det samme som shanfolket, bortsett fra at de har flyktningstatus og kan være lovlig i Thailand. Da jeg var på besøkte fikk jeg muligheten til å dra til en Karen landsby på andre siden av grensen. Skolen Vi startet skolen igjen i begynnelsen av måneden, og det var litt spennende å se hvor mange som kom av de gamle. De fleste var der, men noen hadde forsvunnet under den to måneders lange sommerferien. Men mange nye hadde også kommet til, så nå har vi femti studenter på skolen. Jeg har blitt sjåfør en dag i uken og det er faktisk ganske ok. Da jeg var og kjørte den første dagen, å så disse små shanungene vente på oss, og hilse oss med sine små hender (de hilser med en wai, det er å ha to hender sammen foran ansiket), må jeg si at jeg følte en stor glede. Tenk å få være med på å bety en forskjell for disse ungene. Mitt hovedkall er ganske sikkert ikke barnearbeid, men jeg har blitt skikkelig glad i disse ungene. De er også veldig annerledes en mange barn i Norge, de setter mer pris på deg på en måte. Kanskje fordi de fleste ikke har tv, og ingen har i hver fall videospill og pcer. Så de elsker å leke med deg, det kan nesten bli litt mye til tider. Et vitensbyrd om Guds beskyttelse. En av våre nye shanmedarbeidere ble påkjørt av en bil en søndag etter søndagsmøtet vårt. Han hadde nettopp vitnet om at djevelen er som seven elleven, han jobber alltid, alltid oppe og sover aldri. På vei hjem hørte han en bil som kom i stort fart bak ham, og han bremset litt ned, og akkurat da traff bilen han med stor kraft. Tip fortalte meg etterpå at han var sikker på at hans siste time var kommet. Han ble kraftig dyttet over ende, datt av sykkelen i ca 40 km i timen og møtte bakken med hode først, (han hadde heller ikke hjelm på seg) Bilen som traff han bare fortsatte videre i stor fart. Det var ingen som fikk tatt nummerert eller sett nøyere på bilen som traff. Det var sannsynligvis en fyllekjører som var redd for at han hadde drept noen. Noen av oss kom ganske rett bak han, og de så at Tip krabben skjelvende og forslått ut av mopeden, jeg kom også litt senere. Mopeden var ganske ødelagt, men Tip er like hel, og det er et under! For bilen traff veldig hard, men det eneste mén Tip hadde var et vondt ben og litt vondt i ryggen, som nesten har gått over nå. Jeg besøkte han dagen etter, og han ville veldig gjerne arbeidet på skolen denne dagen, men det fikk han ikke lov til av oss. Han var med oss på et møte for nye shankristne på kvelden, og han vitnet frimodig om hvordan Gud hadde beskyttet han. Så takk Gud for hans beskyttelse! - Har ikke video fra dette :), men det hadde sikkert vært et bra vitnesbyrd!
Bønnemner - Hvis du ønsker å gi en gave til shanarbeidet kan du bruke dette kontonr.1638 19 72309
Gud velsigne deg!  Tore |