Shanfolket elsker hunder.
Jeg har funnet ut at shanfolket er veldig glad i hunder, men på en litt annen måte en oss nordmenn. De er glad i å spise dem. En dag var jeg på tur med to av staben vår, da spurte en av dem om jeg ikke kunne stoppe et sted ved vegen, for det var en butikk som hadde ”kjøtt”. Jeg stoppet ved butikken han viste til, og jeg så mange hunder som gikk løst omkring der. Jeg spurte han som satt igjen i bilen om hva salgs kjøtt de ville kjøpe. Svaret var: ”Hundekjøtt”. På kvelden var jeg invitert til et ”hundeparty”, men jeg takket nei. Jeg har sagt at så lenge jeg ikke ser hunden de skal spise, går det greit for meg at de spiser den.  

Dåp og begavelse
Det har skjedd litt av hvert i en av husmenighetene våre som heter Mea Mau den siste måneden.
Kan begynne med det hyggeligste først: I de to forrige nyhetsmailene mine skrev jeg om en dame som heter Pi Mo, som hadde en svulst som legene ikke ville operere.  For en tre ukers tid siden sa Pi Mo at hun ønsket å døpe seg. Hun har vært en kristen i litt over to år, men har vært litt fram og tilbake, spesielt det første året, men nå har hun endelig tatt avgjørelsen om å la seg døpe og innvie sitt liv for Gud. Vi er veldig glad for dette! Så for to uker siden døpte vi henne!

• Se en liten video fra dette her.

I forrige uke hadde vi ikke et husmøte som vanlig, men vi var i en begravelse. Et av medlemmene i husmenigheten vår, Mea Mau, døde av aids forrige uke. Hun og mannen hennes ble frelst og døpte seg for to år siden, men mannen døde av aids noen måneder etter dåpen, og det viste seg at kona også var smittet. De etterlater seg tre sønner, den yngste på rundt 15 år. Selv om det er litt trist, så er det godt å vite at hun er på et bedre sted akkurat nå.

I går var Ching og jeg på besøk hos noen shan som bor like ved kvinnen som døde i forrige uke, og de var litt redde. For det går rykter om at hennes gjenferd, eller ånd, fremdeles går igjen i huset. Noen hører gråt i huset og de ser lys der selv om ingen bor der. De mener det er ånden hennes som ikke har fått ro. En av årsakene, sier de, var en vind som nesten veltet kisten hun lå i, så like nesten datt ut under begravelsen. Som kristne har vi en annen forklaring. Jeg er ikke forundret over at de finnes onde ånder i dette huset, for selv om kvinnen var kristne, var det en buddhistisk og anemistisk begravelse, for familien og vennen hennes var buddhister. I en buddhistisk/anemistisk begravelse de har buddhist munker som kommer og ber i huset til den avdøde, og det blir gjort ofringer og bønner til ånder, som vi vet er onde. Det som er et paradoks er at de ofte gjør alle disse ofringene og bønnene for å beskytte seg mot onde ånder, men det som skjer er jo at de inviterer dem. Vi som kristne vet at det ikke er kvinnens ånd som går igjen, men grunnen er at andre har invitert onde ånder ved bønn og ofringer til onde ånder, og det er dette igjen som bringer manifestasjoner og frykt. Vi fikk snakket en del om dette med de kristne på møtet i Mea Mau i går, og de forstår dette godt.

En frafallen familie kom tilbake
Vi har også opplevd at en familie som ble kristen i vinter, i Mea Mau, kom tilbake til Gud igjen. Vi opplevde en periode at de ikke ønsket besøk av oss, og de kom aldri på møtene våre. Men en dag fikk vår lokale evangelist, Ching, et spørsmål, fra noe andre fra samme risåker som de bor på, om hvorfor vi ikke kom og besøkte dem lenger. Så for tre uker siden dro vi tilbake til denne familien, og de var veldig glad for at vi kom. De var nå veldig interessert og åpen for å høre mer om Gud.

Travel tid
Jeg er alene om å ha ansvaret for arbeidet for tiden, (heldigvis bare for to måneder) og det kan være travelt og mye å tenke på, spesielt når det kommer til skolen. Jeg har egentlig aldri likt barnearbeid så veldig mye, men disse ungene er veldig sjarmerende og jeg har blitt veldig glad i disse femti shan ungene vi har på skolen vår. Selv om de lukter urin av mange av de små (de har ofte ikke råd til bleier) og er rimelig bråkete til tider. Jeg er på skolen to til fire dager i uken, og kjører dem frem og tilbake (to ganger i uken) på ganske dårlige veier. Det tar meg over fire timer per dag.

Se videoen: En skole dag! (oppdatert versjon)

Jeg har også laget en brosjyre om arbeidet og det har tatt rimelig lang tid å få lagd den, men nå er den endelig i trykken.

Jeg driver også og setter i sammen en presentasjonsvideo om arbeidet, som jeg vil ta med meg rundt i menigheter i høst.

Jeg drar hjem til Norge den 1. august, og jeg kommer til å besøke en del menigheter innen Den Frie Evangeliske Forsamling i høst og snakke om arbeidet. Hvis du skulle være interessert i at jeg skal komme til din menighet, skriv meg en e-post og jeg skal se om jeg kan legge det inn i programmet. Reiseruten vil jeg finne ut før midten av august, og jeg kan da komme tilbake til deg.

Du er også hjertelig velkommen til å høre meg hvis jeg skulle være i nærheten av ditt hjemsted. Jeg skal sende dere min reiserute etter hvert.

Be gjerne for dette opplegget!

Bønneemner!

• Be for god helse under disse travle tider, og til høsten, sliter litt av og til. Jeg har også slitt med en kraftig forkjølelse i det siste, men er bedre nå.
• Be for visdom i det arbeidet jeg gjør her ute, kan være mange utfordringer til tider, spesielt akkurat nå da jeg er alene om å lede arbeidet.
• Be for beskyttelse over oss som jobber her ute, å be at vi skal beholde enheten i blant oss. Djevelen liker å angripe på dette området.
• Be for min hjemreise til Norge den 1. august, og at alt skal gå bra.
• Be for menighetsbesøkene som jeg vil ha i høst.

 NB! Husk å se videoen: En skole dag! Er oppdatert fra den som jeg la ut i begynnelsen av juni.

Hvis du skulle ønske å gi en gave til arbeidet kan du bruke dette kontonummerert: 1638 19 72309

• Hvis du ønsker å søtte meg økonomisk gå hit
• Se flere videoer på denne siden
• Les mer om shanfolket her