Det ligger ganske mye terning, og selvdisiplin i en topp idrettsutøver. Før han eller henne har nådd sitt mål har de også opplevd en del nederlag.
Grunnen til at de har blitt topp idrettsutøvere er ikke fordi de aldri har tapt en kamp, men fordi de har reist seg igjen og ikke mistet drømmen.
Det sies at det psykiske er like viktig som det fysiske, hvis en idrettsutøver mister troen på at de kan vinne har han egentlig allerede tapt. Hvis de opplever et nederlag må de legge det bak seg og se fremover til neste utfordring, og ikke la nederlaget styre dem. Under OL i Atlanta i 1996 spilte damelandslaget i fotball for å vinne gull, det var deres mål, men de slått ut i semifinalen. Dette var et stort nederlag for dem. Noen dager sener spilte de en ny kamp, bronsefinale. De følte fremdeles nederlagskampen, med de hadde de fått troen tilbake på at de skulle vinne bronsefinalen, noe de også gjorde. Hadde de latt nederlagskampen styre dem hadde de aldri vunnet bronsefinale.
En topp idrettsutøvere har som hoved visjon å bli aller best, men han eller hun vet at de når ikke dette målet med en gang. De setter seg først realistiske del mål, når de har nådd dette del målet har de ett nytt del mål å gå etter, helt til de blir aller best. Selv når de er på topp setter de seg nye mål. Så lenge de er toppidrettsutøvere har de et mål å gå etter.

La oss som kristne aldri miste vårt mål uansett hva som møter oss i livet. Kjemp troens gode strid og vinn den! Du har kraften i deg! La deg aldri overvinne av det onde! Gud er for deg!