Hindringene og utfordringen til å leve et hellig liv kan være store...

Ikke tenk slik at dette ikke er så farlig, andre gjør det jo, hvorfor kan ikke jeg? Dette er jo ingen veldig grov synd. Ingen tar skade av det. Jeg tror til og med det kan være godt for meg. Hvis du har tenkt slike tanker om ting som Gud kaller synd, tar du lett på det som har med synd å gjøre.
Eli var en dommer i Israel i en tid da landet var i frafall. Elis sønner gjorde grove synder mot Gud. De spiste og stjal blant annet av offerkjøttet og de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved tempelet. Eli irettesatte sine sønner en gang, men de hørte ikke på ham og fortsatte med å synde. Eli så dette men gjorde ingen ting med det. Kanskje Eli tenkte: ”Det kan da ikke være så ille? Jeg er jo tross alt Guds utvalgte og Guds nåde den rekker.” Eller kanskje det var en likegyldighet eller apatiskhet som kom over Eli som gjorde at han ikke gikk i tur med det og sa i fra. Eli tok lett på synden, han lot seg narre av fienden som sa: ”Det er ikke å nøye, du har sagt i fra en gang og det får holde.”
Resultatet av Elis synd var at begge sønnene hans ble drept og at Guds ark ble stjålet og tatt vekk fra Israel. Guds ark var det samme som Guds nærvær. Gudsnærværet blir også frarøvet deg når du velger å ta lett på synden. Når du velger å overse din egen og andres synder og ikke ønsker å gjøre et oppgjør med dem, vil Guds velsignelse og nærvær sakte men sikkert forsvinne. Det skjer ikke over natta, men som i en prosses. Du gir litt etter også flytter du grensene litt til og etter en stund, da du nesten ikke er klar over det, blir Guds nærvær borte fra livet ditt, og du er ikke lenger på vei mot i himmelen.