Jes 64:7
Men nå, Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen.

Jer 18:3-6
Jeg gikk da ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven.
Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det.
Og Herrens ord kom til meg, det lød så:
Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus!

Gud ønsker å bygge karakter i oss! Han ønsker å gjøre det slik at vi kan bli sterke kristne som tåler de stormer som måtte komme.
Jo sterkere karakter Gud får bygd i oss, dess sterkere kan han også bruke oss. Det gjør at vi blant annet ikke blir så lett mismodige og selvmedlidende når vi møter motstand. Det er også slik at jo sterkere vi blir brukt av Gud, jo mer motstand møter vi. Hvis du har en ledende posisjon på en eller annen måte er du mer utsatt en andre. Det får større konsekvenser hvis du faller i synd en om andre gjør det, derfor er det viktig at du har bygget en sterk karakter.
Når Gud bygger karakter i oss kan det ofte være smertefullt, men når vi er kommet ut på andre siden er vi sterkere enn noen gang før.
Årsaken til at Gud av og til sender prøvelser og motstand i veien for oss er nettopp for å bygge karakter i oss. Jeg vil også legge til at Gud prøver oss aldri slik at vi vil få fysiske eller psykiske sår av det. Hvis slike ting skjer er det ikke fra Gud.

1Kor 10:13
13 Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.

Karakterbygging er det samme som helliggjørelse.
Helliggjørelse er å bli mer å mer lik Jesus. Det er ingen lettvint vei å bli mer og mer lik Jesus. Det kreves utholdenhet og villighet til å gi alt over til Gud.
2Kor 7:1
Når vi så har disse løfter, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt!

Helliggjørelse er en daglig prosess. Det er ikke noe du gjør en gang og så er du ferdig med det, men det er en vandring.
Det som har vært en av mine største frustrasjoner er når jeg har lovet Gud: ”Dette skal jeg aldri gjøre mer!”. Men så går det noen dager eller uker og jeg tar meg selv i å gjøre den samme tingen om igjen. Jeg tror mange opplever det samme. Når dette skjer en del ganger er det lett å bare gi opp og tenke at jeg vil aldri overvinne dette. Men hvis du holder ut vil du oppleve at seieren er like om hjørnet.
Jeg tror også at dette er et generelt problem rundt om i menigheter i dag. Vi har menighets- ungdoms- eller eldsterådsmøter hvor vi alle har mange fine ideer om hva vi kan gjøre for at ting skal bli annerledes i menigheten. La oss si at vi fant ut at vi ikke oppmuntret hverandre særlig bra, men ofte bare kritiserer hverandre. Menigheten er helt enig om at dette må det gjøres noe med. Det går kanskje to uker da de fleste husker på dette, men etter tre uker har mange begynt å glemme det og etter ett halvt år er alt tilbake slik det alltid har vært.
De fleste av oss har sikkert opplevd at vi i perioder kan bli mer begeistret i Jesus enn i andre perioder. Du har kanskje vært på en møtekampanje der du ble veldig inspirert og du proklamerte og sa at fra nå av skal ting bli annerledes! Men så etter en ukes tid kom du i krangel med en på skolen, og du følte at de bekjennelsene og bestemmelsene om at du skulle forandre deg ikke holdt mål. Det var ikke feil å bekjenne og bestemme seg for at man vil bli forandret, men det er viktig å huske at når man kommer tilbake til hverdagen vil man møte motstand. Og mange som møter litt motstand sklir lett tilbake til det gamle livet igjen. De tenker: ”Jeg har prøvd og det nyttet ikke, jeg får bare vente på neste møtekampanje slik at jeg kan gjøre det på nytt.”
Mange har kanskje til og med vært på team i utlandet i flere måneder og sett mange mennesker bli frelst og satt i frihet, eller gått på bibelskole i ett eller flere år og opplevd sterke ting med Gud, men etter et par måneder etter at de kom hjem, er de tilbake i det samme mønsteret som de levde i før fordi de møtte litt motstand og gav etter.
Atter andre har hatt en brann og ønsket forandring i menigheten, men de møtte motstand og gav opp.
Hva skal til for å vinne seier over disse tingene?

Karakterbygging gjennom Guds ord
Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

”Det virker kanskje lett for deg å si dette, for hvordan kan vi på en praktisk måte gjøre det?”, sier du kanskje?
Dette er ingen lett sak, og vi er ofte ute etter lette løsninger. Vi vil gjerne at vekkelse skal komme på en lett måte, slik at det ikke krever så mye av oss. Vi ønsker ikke å gi avkall på den TV-serien vi så gjerne ser på mandag kveld eller den filmen vi gjerne skulle ha sett. Vi ønsker heller ikke å komme for nær andre mennesker, for det vil krever noe av meg. I Norge lever vi i et veldig kaldt samfunn der det nærmest er farlig å komme for nær hverandre, det betyr konflikter og at jeg må være åpen. Vi liker å leve litt for oss selv og ikke involvere oss så mye i andres liv. Hvis vi kom for nær kunne det jo hende at vi ville bli såret og det ønsker vi jo ikke. Derfor setter vi opp gjerder foran våre hus slik at ingen kan få tilsyn inn i våre liv.
Jeg tror individualismen er den største trussel mot vekkelse og forandring! Ønsker vi en forandring i våre liv, andre menneskers liv og i vår menighet er vi nødt til å bryte med individualismen. Skal din karakter bli bygget må du våge å komme nær mennesker, og det vil innebære konflikter og at du vil kunne bli sårbar. I en vekkelse er det ikke rom for individualismen! Skal vi trene mennesker til å bli solide kristne må vi kunne ofre vår tid og komfort.
I en vekkelse trenger vi også å være solide kristne, hvis ikke kan vi ikke lede andre. Og i en vekkelse vil du være en leder. En av grunnene til at vi ikke ser vekkelsen ennå er at hans menighet ikke er klar for den. Vi må ut av vår komfortsone i flere betydninger skal vi være forberedt for en vekkelse. Vi trenger virkelig å komme til det punktet som Paulus snakker om at jeg ikke lengre lever selv.
Gal 2:20
Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Bibelen snakker mye om å korsfeste kjødet, det vil med andre ord si: Legge vekk egoismen som er mye av det samme som individualismen og selvrealiseringen.

Verdens tankemønster
Når vårt samfunn i dag hører noe som appellerer til egoismen i oss, liker veldig mange det! Hvis det for eksempel handler om at jeg skal få mer penger, større hus, bedre TV, bedre stereoanlegg, beder bil osv, så stemmer vi for det. Et eksempel: En ting i tiden er dette med bistand til andre fattige land. Hva appellerer til deg når det er snakk om å øke bistand til andre fattige land? Tenker du at du må stemme for å kutte det ned, sidene vi allerede gir så mye? Norge gir jo mye mer en de fleste andre land så hvorfor kan ikke vi gi mindre? Vi kan da godt bruke pengene på oss selv? Eller er du en person tenker at vi bør gi raust uten å sammenligne oss med hva alle andre gjør? Den som gir han skal få velsignelser tilbake. Hva ville Jesus ha tenkt?
Det tankemønstret som preger vårt samfunn i dag, preger også våre menigheter og vår måte å tenke på. Siden jeg snakker litt om dette med penger kan jeg ta et eksempel også fra den økonomiske situasjonen i mange menigheter. I velstands-Norge er det mange menigheter som sliter med økonomien og støtten til misjonen. Hvorfor er det slik? Jeg tror at hvis vi hadde satt Gud og tienden framfor vår egen komfort hadde ingen menighet i dette landet trengt å ha økonomiske bekymringer.
Av og til har jeg sagt: ”Hvilken bok stoler du mest på? Bibelen eller lommeboka?”
Jeg tror vi ofte ser mer på og har mer tillit til hva vi har i lommeboka enn til Gud og Bibelen. Vet du hvorfor dødehavet er dødt? Dødehavet får bare vann, det finnes ingen utløp. Ønsker du å være som dødehavet som bare mottar, eller som en vannrik elv der vannet kan strømme fritt?

 

Tenk annerledes!
Før vi kan se forandring må verdens tankemønster brytes ned i oss. Hvordan gjør vi det? Jo, ved Guds ord.
Rom 12:2
2 Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. (NO78/85)

I noen oversettelser står det: Ikke tenk lenger etter denne verdens tankemønster, men bli forvandlet…
Finn ut hva som har kommet inn av verdens tankemønster i ditt sinn. Gå til Gud med det og si: ”Jeg ønsker å forandre og omvende meg fra verdens måte å tenke på dette område! Tilgi meg for å tenke på denne måten!”.
Tenk også over hva du fyller ditt sinn med? Fyller jeg meg mest med det som har med verdens tankemønster å gjøre eller Guds måte å tenke på? Hvor mange timer bruker du foran TV-en? Hvilket lesestoff og filmer fyller jeg meg med? På hvilken måte påvirker jeg min arbeidsplass eller påvirker de meg mer med sine holdinger og dårlige vitser?

Leve ut ”ordet”
Bibelen gir oss mange ideer om hvordan leve ut ”ordet”, og det er her nøkkelen ligger
Mange hører ordet forkynt hver uke, men ofte lever de ikke etter det de hører fordi de synes det er mest behagelig å la være. Det var dette som gjorde at mange av de første kristne menighetene stagnerte. Derfor er det mange av det testamentets forfattere som sier mye om det å leve ut ”ordet”:

Heb 4:2
For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.

Jak 1:23-25
For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

• Hvis ikke vi lever ut ”ordet”, vil vi ikke vokse.

 

Vi er frelst av nåde og vi trenger ikke å gjøre noe mer for å oppnå mer frelse, men vi har allikevel et stor ansvar med å leve ut det livet vi har fått.
Hvis vi ikke lever ut det vi har blitt lært, glemmer vi det selv om vi hører det samme om og om igjen, og da blir det oss til ingen nytte. (Jak 1:22-25)
Jesus sier også et alvorlig ord i Luk 6:46-49
46 Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?
47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere:
48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd.
49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.

Her har vi igjen dette med karakterbygging. Grunnmuren i karakteren er å gjøre det som Jesus befalte oss å gjøre. Ikke bare kalle han Herre, men å virkelig gjøre Guds vilje først av alt.

Hvordan kan jeg enda mer konkret leve et seirende kristenliv?
For det første: Vær klar over at du er i krig 24 timer i døgnet! Din sjelefiende sover aldri. Så lenge du lar Jesus være sjefen i livet ditt og fyller deg med Guds ord har ikke fienden en sjanse, men når vi begynner å slippe til tankebygninger som denne verden har, så gir vi fienden en mulighet til å angripe. Kampen står alltid om det å stole på ordet, eller å bli vantro. Som for eksempel; begynne å se på omstendighetene og de dårlige erfaringene i stedet for på Gud.
Denne kampen kan være tøff noen ganger, spesielt når du opplever at de samme dårlige erfaringene gjentar seg.
Det er så viktig å holde fast i Guds ord, noe som er vanskelig i vår vestlige verden som har et samfunn der vi tenker veldig rasjonalistisk, pluss at vi lever i et ”instant” samfunn der vi har blitt oppfosteret med at ting skal skje raskt, og dermed også lett mister vår tålmodighet.

Ta lærdom av Israels historie
Gud ønsket å bygge en sterk karakter i Israels folk. Derfor sendte han dem en omvei i ørkenen. De fleste av de som ble reddet ut av Egypt bestod ikke denne testen. De opplevde ikke en forvandling fordi de var: Vantro, tenkte rasjonalistisk, så på omstendighetene, de dårlige erfaringene og fortiden som de hadde. De hadde kommet ut av Egypt, men egypten hadde ikke kommet ut av dem.
Det tragiske med denne historien var at mange aldri kom inn i det livet Gud hadde tenkt for dem, men de måtte gå førti år i ørkenen. (Les 2 og 4 Mosebok)
1Kor 10:6
6 Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det.

La oss ta lærdom av hva Israels folk gjorde da de skulle vandre inn i det ”lovede landet”, slik at ikke vi faller i den samme fellen.
For mange er dette den samme situasjonen i dag. Mange ønsker forandring, men de ønsker ikke å ta opp kampen mot materialismen, individualismen og vantro. Det koster for mye, dermed blir de gående gjennom en åndelig ørken hele livet. Er det dette livet du ønsker?
Er du usikker på om hva som egentlig er forskjellen på deg og de ikke-kristne? Opplever du at kristenlivet er tørt og kjedelig? Kanskje noe av grunnen ligger nettopp i at du ikke ønsker å si helt farvel med ”egypten” i deg?

Bekjennelse av ordet:
Som nevnt ligger det en viktig nøkkel i bekjennelsen av Ordet. En forandring starter alltid med en bekjennelse. Kanskje du har hatt dårlige erfaringer med det å bekjenne. Du har kanskje prøvd et par ganger, men så skjedde det ingen forandringer. Derfor gav du opp og nå sitter du igjen med skuffelsene.
Det var ikke nødvendigvis bekjennelsen det var noe galt med, men med utholdenheten.
Når du først har sagt en bekjennelse om forandring, er det noen ting du må huske på:

1. Forandringen skjer ikke med en gang. Ha tålmodighet.
2. Forandring er noe som skjer gradvis. Hvis du har bestemt deg for at du vil ta opp kampen mot synden du sliter med, så husk: Dette er noe du gjentatte ganger må kjempe med før du ser en full seier.
3. Vår tro er ikke basert på følelser. Hold fast ved din bekjennelse selv om følelsene dine sier noe annet. Du kan kanskje ha erfart en sterk opplevelse under et møte en gang, men følelsen du da hadde vil forsvinne. Ikke søk etter følelser for å få sterkere tro, men hold fast ved ordet! Det er det eneste som holder.
4. Ikke mist motet, gi deg aldri!

Gud har gitt oss Bibelen for at vi skal bruke den, og du kan finne et skriftsted for hver situasjon du befinner deg i. Finn skriftsteder som gir et løfte om det du ber om og hold fast på det, mediter på det og når motstand kommer; bekjenn det høyt. Bruk tungene så mye du kan når du ber, dette oppbygger deg og din tro.

Bare for å legge til litt om tungetale. Jeg mener at alle kan få tungene, men jeg vet også at ikke alle opplever det (se undervisning om Den Hellige Ånd). Det kan være forskjellige grunner til det, men man er ikke en mindreverdig kristen av å ikke tale i tunger. Tunger er bare en veldig god hjelp i bønnelivet, derfor vil jeg oppfordre til å søke dem.

• Proklamasjonen og bekjennelsen er ikke forandringen, men forandringen starter når du begynner å handle på dem. Proklamasjonen er bare startskuddet.
  
  

Noen skriftsteder
Helliggjørelse er som sagt en prosess, og det er et løp som du løper.
1Kor 9:24-27
Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!
Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.
Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften.
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Bibelen snakker en del om å vinne en seierspris:

Fil 3:14
Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

Gud har kalt oss til frihet og seier, han vil ikke at vi skal ligge under for syndens makt Gud har satt oss fri fra syndens og dødens makt.

Rom 6:6-12
Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham.
For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham.
For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.

Rom 8:1-3
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,