Daniel er en veldig interessant person og studere, han ligner faktisk veldig mye på Jesus. Du finner flere slike skikkelser i Bibelen som gjør det og Daniel er så absolutt en av dem. Du kan faktisk ikke finne noe skrevet om ham som er negativt betont. Jeg tror ikke Daniel var perfekt, for det er det kun Jesus som har vært, men det er virkelig verdt og legge merke til det. De fleste bibelske karakterene finner du svakheter hos beskrevet i Bibelen, og bra er for så vidt det, det viser at vi alle kan feile, men hos Daniel finner du altså ingen.

Som en ung gutt kunne Daniel hatt et stor framtid i Jerusalem. Han kom sannsynligvis fra en høytstående familie, og han var veldig intellektuell (1:4). Men Babylonerne kom og bortførte ham og spurte ham svært lite om hans framtidsdrømmer.
Daniel var mest sannsynelig 15 år da han ble bortført. Kan du forestille deg dette? Tatt vekk fra familie og venner midt i dine mest usikker år, der du er mest påvirkelig og der du prøver å finne din identitet. Babyloneren visste ganske godt hva de gjorde da de tok Daniel og vennene hans til fange. De prøvde nemmelig å få han til å legge vekk sin jødisk identitet og de lærte ham opp i sine hedenske skikker.
I 1:3 kan du lese at Nebukadnesar ba sin øverst hoffmann ta med seg noen av Israels barn det vil si at han var lederen for Daniel. Det var vanelig på denne tiden at hoffmenn ble kastrert, ble en eunukk. Grunnen var at de ville hindre at de som jobbet ved hoffet ikke lå med kongens koner. Kongen ville ikke bare beskytte haremet sitt med dette, men også kutte av dynastiet til kongens fiender.
Ikke nok med at han ble bortført, men han hadde heller ikke noen håp om fremtiden. For en jøde var dette veldig ydmykende. Moseloven sa til og med at de som var kastrert ikke kunne være med i menigheten. Så Daniel kunne aldri gå i en synagoge (eller kirke) i følge moseloven (5 Mos 23:1).

Daniel ble opplært i den Babylonske kulturen som blant annet innebar magi, trolldom og en hedensk religion med mange guder. Dette var også veldig støtende for en jøde som trodde på den ene sanne Gud.
Selv om Babyloneren så potensialene i Daniel, så opplevde Daniel å være flyktning i et fremmed land, langt vekk fra sin familie og han hadde liten håp om å stifte familie. Du finner ingen nedskrivelse om at Daniel noen gang giftet seg, noe som kan bekrefte at han var en eunukk. Han ble også strippet helt fra sin jødiske identitet. Babyloneren skiftet også ut Daniels og vennene hans sitt navn(1:6).
For oss som lever i den vestlige verden betyr ikke navn så mye, men spesielt på den Bibelske tiden var navn mye av deres identitet.

Daniel betyr: Gud er min dommer. Det ble skiftet ut med Beltsasar, som betyr: Bel (en Babylonsk gud) beskytt hans liv. Det samme skjedde med vennene hans.

Hananja betyr: Herren viser nåde, det ble skiftet ut med Sadrak som betyr: en kommandør/tjener av Aku (en måne gud).

Misael betyr: hvem er som Gud er, han ble isteden kalt Mesak, som betyr: hvem er som Aku er.

Asarja som betyr: Herren hjelper han fikk navnet Abed-Nego som betyr: tjener av Nego/Nabo (en annen babylonsk gud).

Så hver gang Daniel hørte sitt navn, høre ham: Bel beskytt hans liv. Hvis du setter det inn i dagen situasjon, kunne du kanskje ha blitt kalt og hørt hver gang noen kalte på deg: Buddha beskytt hans liv eller Mohammeds tjener, eller hvem er som Krishna.
Selv om Daniel opplevde alle disse tingene beholdt han si integritet og identitet. Han visste hvem hans Gud var, og han gav heller ikke inn for press da uren mat ble servert ham (1:8). Maten som ble servert for kongens hoff hadde først blitt ofret til avguder, og dette var virkelig galt for en jøde å spise. Å ofre ting var noe av det mest hellige en jøde kunne gjøre, og dette var mye av jødenes gudstjeneste.
Ved å si nei til kongens mat demonstrerte han et stort mot i sin overbevisning. Den øverste hoffmannen viser bekymring fordi han visste at om kongen oppdaget noen av mennene ikke så friske ut, kunne fikk det alvorlige følger for ham. Daniel viste stor visdom da han sier til den øverst hoffmannen at han skal prøve dem i ti dager for å se om de er bedre eller verre en de andre. Han går ikke i opprør og sier: ”Jeg nekter og spise, det er totalt imot min religion.”

Senere i Daniels bok kan du også lese at han bruker denne visdommen til å tyde drømmer, han redder faktisk livet ved det.

På grunn av Daniels visdom, som Gud gav ham, (1:20) får han en høy posisjon i kongeriket, faktisk nest etter kongen selv. Det står også at Daniel og vennene hans var ti ganger mer vis enn alle andre i Babylon.

En person i Bibelen som kan på mange måter sammenlignes med Daniel, er Josef. Likheten er:

• De hadde begge politiske nøkkelposisjoner.
  
• De var begge uskyldige i det som hadde skjedd dem, de var rettferdige.
  
• De begge tolket drømmer.
  

Gjennom de neste kapitelene kan du lese om hvordan Daniel er trofast mot den ene sanne Gud og de tørr å stå for det de tror på. Daniel hadde en politisk karriere som varte nesten 66 år, og hele denne tiden var han trofast mot sin Gud.

Daniel i løvehulen

Vi går til kapitel seks og ser litt nærmere på Daniel i løvehulen. Ofte tenker vi på Daniel i løvehulen som en ung gutt, men han må faktisk ha vært over 80 år da dette hendte, på slutten av hans liv med andre ord.

Daniel er her en av sjefsadministratorene i verdensriket Media og Persia. Han gjorde en så bra jobb at kong Darius ville sette ham over hele riket (6:3). De andre sjefsadministratorene eller satrapene likte dette svært dårlig, de var veldig missunelige (6:4). Tenk deg dette inn i dagens politikk. Opposisjonen til en fremstående politiker prøver ofte å finne noe feil ved vedkommende slik at de kan felle ham eller henne. Kanskje det er på det økonomiske eller sidesprang de har gjort. Ofte klarer de også å finne noe. Disse satrapene prøvde å finne noe ved Daniel, men de klarte ikke å finne noe galt med ham (6:5). Dermed går de til hans religion for se om de kan felle ham ved dette. De så hans Gudsfrykt ved at han ba til sin Gud tre ganger om dagen (6:6). Dermed gikk de til konge, de smisket ved og si: ”Vi har enstemmig kommet frem til at ingen burde tilbe noen andre en deg konge, og hvis noen andre tilber noen annen i tretti dager skal han få en dødsdom, kastes i løvehulen.”
Uten at kongen var helt klar over hva han egentlig sa ja til, lot han seg smiske og var enig (6:9).
Da Daniel hørte dette budet, gjorde han ikke noe med det, han ønsket ikke å tilbe noen annen en den ene sanne Gud. Så han gjorde som han pleide; han ba. I det han skulle be kom satrapene og tok ham til fange. Darius var veldig bedrøvet da han fikk høre at de hadde tatt Daniel, for han var gald i Daniel. Han prøvde og finne en utvei slik at han ikke trengte å bli kastet i løvehulen , han var oppe hele natten, men han fant ingen.
Kongen måtte gå med på å kaste ham i løvehulen. Kongen fastet og sov ikke den neste natten heller. Om morgenen løp han til hulen og ropte på Daniel uten helt å forvente at han fikk noe svar, men Daniel svarte ham.
Dan 6:21-24
21 Da han kom nær til hulen, ropte han på Daniel med sorgfull røst. Han tok til orde og sa: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig dyrker, maktet å frelse deg fra løvene?
22 Da svarte Daniel: Kongen leve evig!
23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
24 Kongen ble da overmåte glad og befalte at Daniel skulle dras opp av hulen. Og da Daniel var dratt opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.

Her kan vi faktisk finne et prinsipp om åndelig krigføring. Daniel sier at han er funnet uskyldig for God og for kongen. Hva Daniel opplevde i det fysiske kan vi oppleve i det åndelige. Når vi har Guds fulle rusuting på oss kan ikke den onde røre oss med sine angrep.

1Joh 5:18f
18 Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder; for han som er født av Gud, bevarer ham, og den onde rører ham ikke.
19 Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde.

Verden ligger i det onde derfor kan vi fysisk oppleve ting som sykdom ulykker, men åndelig sett kan ikke djevelen røre oss lenger. Selv om han skulle ta våre liv. Jeg tror Gud også kan beskytte oss fysisk, hvorfor ting alikevell skjer har jeg dessverre ikke alle svarene på. Men Guds løfter er der alltid; om at han skal være med oss alle dager. Og når vi velger å stole på ham og være ydmyke for ham, kjemper han også med oss slik at vi kan vinne enhver kamp som kommer imot oss. Jo mer vi lever et liv som er etter den nye naturen som vi har fått på innsiden av oss, sterkere står vi imot djevelens angrep. Vi kommer dessverre ikke helt utenom kamp heller. Vår strid vil alltid være der mellom den nye naturen i oss, som er født av Gud, og den gamle som Bibelen kaller kjødet (se Rom 7).
Tilbake til Daniel. Denne hendelsen førte til at Daniels fiender ble utryddet (6:25) og budskapet om Daniels Gud ble spredt over nesten hele den daværende verden (6:27).

Bønnens makt

Jeg tar også med deler av kapittel ti, her finner vi enda et prinsipp I åndelig krigføring og forbønn.

Dan 10:12f
12 Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet.
13 Perserrikets fyrste stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia.

Dette viser oss at det finnes en åndelig virkelighet, og at det er motstand i den åndelige verden. Åndelige makter kjempet mot den engelen som hadde bønnesvaret. Daniel var virkelig en bønnekjempe, han gav ikke opp og han stod til og med i gapet for sin egen nasjon. I kapitel 9 kan du lese om Daniels bønn for sitt folk. Han ber en ydmykende bønn på vegen av sitt folk. Daniel hadde ikke gjort noe galt, men han bekjenner på vegen av jødefolket at de har syndet mot Gud (9:3-19). Ydmykhet er en nøkkel i bønn, det er stor kraft i det og kan få konger og land til å skjelve. Ved denne ydmykende bønn kom jødene tilbake til sitt land. Den første gruppen ble sent tilbake til Juda det samme året. Så Daniels bønner betydde noe for en hel nasjon.

Daniel forandret historien