Guds vilje finner vi i stor grad i Bibelen. Vi har enormt mange løfter her som kan brukes i veldig mange situasjoner. Si at du frykter for noe, som at du vil få en dødelig sykdom for eksempel. Hva sier Bibelen om frykt? Jo den sier at vi ikke trenger å frykter for noe, for Gud er mektig til å løse oss fra frykten (Se for eksempel Jes 41:10). Det er 364 løfter om å ikke frykte i Bibelen, så det er nok løfter å ta av på dette område faktisk en for hver dag. Vi trenger ikke å spørre Gud om: ”Er det din vilje at jeg skal ha frykt? Det kan jo hende du vil noe med dette Gud?” Gud har sagt at vi ikke trenger å frykte! Dette er sannheten, dette er Guds ord. Så hva gjør vi da hvis frykt kommer? For den kommer for alle. Jeg har hatt og kan til tider kjempe med frykt fremdeles, men jeg har lært meg til å bruke et våpen, nemmelig Guds Ord. Finn et løfte for det du står oppe i. Er det legedom du trenger, bekjenn Jes 53:5: ”Ved hans sår har jeg fått legedom.” Bekjenne det til du begynner har fått ryddet vekk vantroen. Det er en kamp, en kamp som jeg selv faktisk står veldig i akkurat nå, men ikke gi deg, fortsett å bekjenn selv om du ikke ser ting skje i det synelige med en gang. Tro er å ikke gi seg, tro er å holde ut og stole på at ordet er sant!

 Ordet vil forandre ditt sinn slik at du begynner å tenke Guds tanker, og når vårt sinn fornyes vil vi mer og mer kunne dømme om hva som er Guds vilje. La oss igjen se på Rom 12:2.
Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

I enkelte engelsk oversettelser (som NIV) er: ”skikk dere ikke lik verden” oversatt med: ”ikke la deg ikke lenger påvirke av denne verdens tanke mønster. Vi lar oss påvirke av denne verdens tankemønster i stor grad, som nevnt over, så grunne til at vi ikke alltid klarer å vite hva som er Guds vilje, kan ha noe med at vi rett og slett er så påvirket av denne verdens måte å tenke på at vi ikke klarer å se hva Gud egentlig vil?

Et spørsmål du trenger å stille deg er hva er det du mediterer/tenker på mest? Er det hva som vil skje i neste episode av Hotell Cæsar eller en annen serie du følger, eller en film du har sett. Eller er det Guds ord. Hvis dine tanker er mer opptatt av denne verden, enn Gud er det ikke så merkelig om du ikke finner Guds vilje og at du har masse vantro.

 Er ikke det fantastisk at vi faktisk kan forstå Gud? Gud er ingen gjerrig og hemmelighetsfull Gud, men han ønsker å dele ting med oss etter hvert som vi kan bære det og vokser i vårt liv med ham.

 Vi vil nok aldri helt fullt ut forstå alle Guds tanker, men vi kan få innsikt i mange av dem og spesielt de han har får våre liv. La oss derfor søke ham å lære ham bedre å kjenne slik at vi kan forstå mer av hans vilje!

 Hos 6:3
Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden.

 Hvis denne tankegangen om at Gud er vanskelig å forstå påvirker deg, vil du heller ikke ha noe motivasjon til å lære Gud å kjenne. Hvorfor skal man lære noen å kjenne når man ikke forstår personen allikevel. Hvis jeg aldri forsto meg på noen av mine venner, da ville jeg heller ikke ønske å være sammen med dem, ville jeg vel? Er ikke dette det samme med Gud? Det er viktig å ha et rett bilde av hvem Gud er, ellers vil vi stagnere og ikke motta de velsignelser som Gud har for oss.

En annen ting: Hvis alt som skjer er Guds vilje, hvorfor skulle jeg med iver prøve å finne ut av den?

Rom 11:33f
 33 Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.
 34 For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver?

 Det viktig å se skriften i sin sammenheng. Hvis vi leser sammenhengen her ser vi at Paulus snakker om at jødene forkastet budskapet om Jesus, derfor er det nå gitt til hedningene. Det vil si oss. Men det finnes fremdeles håp for jødene. Her er det Paulus lovpriser Gud sier: ”Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud.”
Legg merke til at det stå: ”For hvem kjente vel Herrens sinn.” Kjente står i fortid. Vet du hvorfor? Det var nemmelig en hemmelighet ved evangeliet som jødene i GT ikke forstod, men for oss ble denne hemmeligheten åpenbart; dette var at frelsen ikke bare var for Israels hus, det vil si jødene, men den ble også gitt til hedningene, det vil si oss.

Ef 3:1-9
 1 Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger –
 2 så sant dere har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt for dere.
 3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.
 4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
 5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hanshellige apostler og profeter ved Ånden:
 6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.
 7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.
 8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom,
 9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.

(les gjerne mer av dette kapitelet)

Les også Apg 10, Peter i Kornelius sitt hus.
Så når Paulus sier: ”For hvem kjente vel Herrens sinn” tror jeg at det er nettopp denne ”hemmeligheten” han sikter til.

 Hva når jeg ikke har et skriftsted å gå til?

Jeg tror at hvis vi kjente Guds ord godt nok, så ville vi ikke ha behov av og spørre Gud hele tiden hva som er hans vilje. Vi vil automatisk vite det. Men det er tilfeller der vi ikke har et skriftsted å gå til, og hva gjør vi da?
En ting vi kan gjøre er å spørre oss selv om dette er noe i henhold til Gud karakter. Hvis du føler at du skal gi penger til fattige, kan du jo spørre: Hva ville Jesus ha gjort?
Kanskje Gud har gitt deg et misjonskall, og du lurer på om det er Guds vilje for deg til å dra til et bestemt land. Da kan du kanskje først dra på et korttidsteam dit, og hvis du kjenner at dette landet fikk jeg et hjerte for, da er dette Guds vilje.

Mange kristne er veldig usikre på hva Gud vil med livene deres, og de opplever det vanskelig å skjønne hva som Gud egentlig vil. Årsaken kan være denne tanken som jeg begynte med: Det er vanskelig å vite hva som er Guds vilje, eller de venter på at Gud skal komme og skrive på veggen det som de skal gjøre. Men det å vite Guds vilje er ikke så vanskelig som vi noen ganger skal ha det til.

Fil 2:13.
For Gud er den som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.

 
Tenk etter: Hva er det jeg har lyst til å gjøre for Gud. Hvis du for eksempel ønsker å hjelpe andre og ha omsorg for mennesker, kaller han deg kanskje til å bli sykepleier. Hvis du kjenner du har en lengsel etter å stå foran andre mennesker å vitne eller undervise, kaller han deg kanskje til å bli forkynner eller lærer.
Vær også åpen for at Gud vil tale direkte til deg om hva som er hans vilje. Det kan være veldig klart eller en tanke du har hatt og som kanskje blir bekreftet gjennom en profeti.

 "Hvordan kan jeg vite at dette ønske jeg har ikke er fra meg selv eller fra djevelen?"

Hva er djevelens ønske med ditt liv da? Han vil vel ikke at du skal tjene Gud i det hele tatt, så dermed kan ikke de drømmen du har om å tjene Gud kommer ikke fra ham. Det han forsøker på er å kvele din drøm.

Vi kristne har to naturer; en som er av Gud, og en som er vårt egoistisk ”jeg”. Den naturen som er egoistisk ønsker ikke å gjøre det som er godt. Den vil gjerne bare ”digge” seg selv, den er ikke interessert i å engasjere seg til å gjøre noe for andre. Testen du kan ta for å sjekke ut om drømmen er fra deg selv eller ikke er: Innebærer denne drømmen at du skal bli populær og bli æret, eller innebærer den et ønske om å hjelpe og å sette mennesker i frihet slik at Jesus navn blir æret. Underveis mot ditt mål kan du selvfølgelig bli fristet til å misbruke det du oppnår til at du får ære, men her snakker jeg om hvilken grunnholdning du har. Hvis din grunnholdning er å elske Gud og din neste som deg selv er du på rett vei.

 Hva med Guds vilje og sykdom

Jeg vil si litt om dette med lidelser og Guds vilje senere, men jeg tror ikke det Guds vilje for noen å være syk. Jeg kan ikke finne noe skriftsted i Bibelen som støtter denne tanken (Paulus torn i kjødet var ikke en øyensykdom, og Gud satte Job fri til slutt). Men det står at han tok min synd og min sykdom.

Jes 53:4f
 4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

 
1Pet 2:24
 24 han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.

 Alle kristne tror at Jesus tok vår synd, men mange tror at sykdom er noe vi må fremdeles bære på. I dette skriftstedet står det helt klart at han tok både vår synd og vår sykdom.
Vi må kjempe med begge deler, for vi blir alle fristet fra tid til annen, men det er mulig å overvinne det, for Jesus tok det på seg, han bar det. Ikke bare synd, men også din sykdom.
Det er i Guds karakter å helbrede deg!
Men kan ikke Gud bruke sykdom da? Jo, det kan han, for han kan vende det onde til det gode, men det er allikevel ikke hans vilje.
Akkurat mens jeg skriver dette sliter jeg med en sykdom som legene ikke klarer å finne en løsning på. Jeg sliter med en astma forårsaket av den andre sykdommen, og når jeg bruker astma medisin blir sykdommen verre. Det har til tider vært forferdelig frustrerende og vanskelig, men jeg vil aldri slå meg til ro med at det er Gud som vil at jeg skal lide med denne sykdommen. Jeg har lært utrolig mye, men det er Gud som har vendt det onde til det gode, og jeg vet også at han vil helbrede meg. I utgangspunktet var det ikke Guds vilje at jeg skulle ha denne plagen, men det er faktisk frykt jeg selv har hatt og som fienden har kommet med, som har forårsaket den, ikke Gud.

 Hvorfor hender det at helbredelse ikke skjer?

Jeg vet ikke alle svar her, men det har helt klart mye med det som jeg allerede har fortalt. Hvis jeg tror at det ikke er Guds vilje for meg å bli helbrede så blir jeg heller ikke frisk. Vi trenger også å fornye våre sinn og tro det som står i Guds Ord. Vi trenger i mange tilfeller å kjempe også, kjempe mot vantro og tanker fra fienden. Jeg vil bare skynde meg å si at det å kjempe er ikke det samme som å streve, men å hvile i Guds løfter. Utsagnet kan virke litt motstridene, men det er når jeg bekjenner løftene at jeg føler jeg kan hvile fra de negative tankene som sykdommen bringer med seg. For eksempel når tanker kommer som: ”Du vil aldri bli frisk og du vil bli bare verre.” Kan jeg hvile i Guds løfte som sier:

 Jer 29:11
 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.

 Det er på denne måten jeg kjemper imot de tanker djevelen kommer med.

 
Har det noe med vantro å gjøre?

Når jeg leser evangeliene er det helt klart at det har noe med vantro å gjøre (Matt 21:22), enten vantro til den som er syk (se for eksempel Matt 9:22, 29), eller vantroen til den som ber (se for eksempel Matt 15:28). Vi kommer ikke utenom dette. Så det å si at det ikke har noe med vantro å gjøre er ikke bibelsk. Men mange har dessverre trådd feil når det kommer til tro og falt i den andre grøfta. De har ofte skapt fordømmelse isteden for tro i mennesker som trengte helbredelse. Vi skulle heller oppmuntre hverandre med Guds Ord, enn å si til en person at han har for liten tro. Hvis vi mener en person har mye vantro, og at vår tro er så mye sterkere, er vi stolte og dømmer andre og er ikke til hjelp. Hvis en person har mye vantro er det vår oppgave å oppmuntre han til å tro. Jeg sier ikke til en ikke kristen: ”Du har ingen tro, så bare glem å bli en kristen.” Vi hadde ikke fått mange kristne på denne måten, men jeg ville gjøre alt jeg kan for at vedkommende skulle begynne å tro? Det sterkeste og mest effektive måten vi kan vinne mennesker på er å fortelle om hva Gud har gjort i våre liv, og skape tro i de som ikke tror. Jeg tror det er det samme når det kommer til sykdom.

Det jeg har gjort de siste månedene til er å fylle meg med Guds ord.
Når jeg ber, bekjenner jeg Ordet igjen og igjen, og jeg vil fortsette med det til jeg virkelig tror det. Det har blitt har blitt sådd utrolig mye vantro her i Norge, og jeg ønsker å så inn tro inn i mitt sinn isteden for vantro.
Bare for å nevne at en av de åndelige gavene i 1 Kor 12 er overnaturlig tro, og jeg tror at denne gaven kan være i funksjon i noen tilfeller (og i veldig mange tilfeller hvis vi aktivt søkte den). Dette er en tro som ikke har med din egen tro å gjøre, men den blir gitt deg i situasjonen du er oppe i.

• God er god og han vil ditt beste, derfor vær frimodig å stå fast i Guds løfter.