Hva vil det si å være lovisk?

Loviskhet er rett og slett å tro at jeg får min rettferdighet ved å gjøre gjerninger. Når jeg følger bud og regler, blir jeg rettferdig. Dette kan også føre til mye selvrettferdighet, som: Se på meg jeg leser i Bibelen en time om dagen og ber like mye, det burde du også gjøre.
Vi blir ofte loviske når vi begynner å fokusere på det ytre, våre gjerninger, enn på det indre, våre holdinger.

Loviskhet har alltid vært et stort problem. Oppigjennom hele kirkehistorien har det vært mange kirkesamfunn som har opplevd vekkelser. Etter en tid begynt de å bli litt lunken og mer opptatt av det ytre enn det indre forhold med Gud. Dermed har de sklidd over til i å bli loviske.
I den første kristne menighet var loviskhet og lovisk forkynnelse et stort problem. Paulus bruker mange av brevene sine på å ta opp dette temaet. I Efeserene 2:8 sier han at Gud godtar oss på grunn av nåde og ikke på grunn av gjerninger, i Romerne 6:14 at vi er under nåden og ikke under loven.
I Paulus' brev til Galaterene, legger Paulus veldig vekt på at vi ikke lenger skal la oss legge under lovens (trelldommens) byrde.

Gal 5:1
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.

Paulus sier også i noen vers lengre ned:
Gal 5:16-18
Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.
For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.

Handler vi etter kjødet, som er vårt egoistiske jeg, vandrer vi i loviskhet, men hvis vi handler etter ånden det vil si den nye naturen vi fikk da vi ble frelst, vandrer vi i nåden.

Hvorfor blir vi loviske