Dåpen i Den Hellige Ånd er en kraftutrustning!
Apg 1:8
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
Noe skjedde med disiplene på pinsefestens dag! Før denne dagen ser vi hvor feige, redde og svake disiplene var. De rømte da soldatene kom for å hente Jesus. Peter fulgte litt etter, men da han ble konfrontert med sitt kjennskap til Jesus, ble han feig og fornektet Jesus. Disiplene drev ikke noe utadrettet virksomhet etter at Jesus var død. De holdt seg skjult for myndighetene, for de var redde for at også de skulle bli henrettet. Vi ser også at Peter går, sammen med to andre disipler, tilbake til sitt gamle yrke som fisker. Disiplene var virkelig på defensiven, men på pinsedag skjer det noe, de får kraft! Peter, som noen uker tidligere fornektet at han kjente Jesus, står frimodig fram og forteller om den Jesus som de hadde korsfestet. At han lever og er Guds sønn og at det virkelig var Hans Ånd som ble utøst over dem da alle.
”Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet”. (Apg 2:36)
Det skjedde en stor forandring på pinsedagen. Det skjer alltid noe når Den Hellige Ånd kommer over deg!
Det skjedde også noe med meg da jeg ba om kraft fra Den Hellige Ånd. Før var jeg en veldig sjenert person, og det førte til at jeg ofte snakket veldig sent og med veldig lav stemme. Jeg følte jeg snakket så sent at jeg i nærradioen, hvor jeg jobbet, skrudde opp hastigheten på kassettspilleren, for at det jeg sa ikke skulle høres så tregt og kjedelig ut.
Da jeg skulle holde et av mine første vitnesbyrd i menigheten min, stod jeg med ansiktet ned i talerstolen, og flere personer fra salen ropte ut at jeg måtte snakke høyere. Denne opplevelsen var så frustrerende for meg at jeg bestemte meg for aldri mer å stå foran mange mennesker for å si noe igjen.
En annen gang var jeg med fengselsgruppen i menigheten min på fengselsbesøk. Vi ble satt på forskjellige bord, og meningen var at vi skulle snakke med de innsatte om Jesus. Når vi kom til fengselet ble jeg plassert alene med ca. 7-8 fanger rundt bordet. Jeg var som sagt veldig stille og sjenert av meg, og jeg sa ingen ting mens jeg satt der. Like før vi skulle slutte av, snur en av fangene seg til meg og sier til meg: "Hva gjør du her egentlig?" Etter å ha opplevd dette, og en del lignende opplevelser, trodde jeg virkelig at Gud ikke kunne bruke meg til noen ting. Men etter en opplevelse jeg hadde med Den Hellige Ånd i 1989, har jeg forandret mitt syn på meg selv og hva Den Hellige Ånd kan gjøre gjennom meg. Etter dette har jeg blant annet stått foran flere hundre mennesker i Ukraina og Russland og sagt fram mitt vitnesbyrd, jeg har også undervist og talt. Jeg har også ledet to team til Hviterussland, og ett til Thailand og i Norge, undervist på DTS (bibelskole) og i menigheter. I 1989 hadde jeg aldri trodd at dette var mulig, men Gud har gitt meg kraft og en frimodighet som jeg ikke hadde før.
Et annet eksempel jeg har, om hvordan Den Hellige Ånd kan skape forandring i mennesker, er fra ett to ukers evangeliseringsteam jeg var med på i Oslo sommeren 1995. Ei jente som var veldig sjenert ble døpt i Den Hellige Ånd, og det skapte en stor forandring i henne.
Vi var 50 personer på dette teamet, og den første dagen skulle hver enkelt av oss gå fram til en mikrofon og presentere oss selv. Denne jenta ville ikke bruke mikrofon og sa ganske stille og sjenert: "Dette er det verste jeg vet."
Under den første uka ble mange av oss berørt av Den Hellige Ånd, og spesielt denne jenta.
Den siste dagen vi hadde gatemøte stod hun frimodig fram og holdt et sterkt vitnesbyrd i en mikrofon midt på Karl Johanns gate i Oslo med ca 100-200 ”ikkekristne” som hørte på. Det var ganske tydelig for alle at hun hadde opplevd å bli døpt med kraft fra Gud.
Noen kan oppleve å være redd for Den Hellige Ånd, men Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt eller motløshet!
2 Tim 1:7
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
I noen engelske oversettelser står det at Gud ikke har gitt oss en ånd som vi må frykte, men en krafts og kjærlighets og sindighets (selvkontrolls) ånd.
For det første er Den Hellige Ånd ikke noe å frykte for! Grunnen til at han kom var at vi skulle oppleve kraft. Den kjærlighet som han har hjelpe oss til å tenke riktig, slik at vi kan ha kontroll over oss selv. Å ha selvkontroll betyr at vi kan herske over synden og ikke omvendt. Å leve et seirende liv er også noe Den Hellige Ånd gir oss kraft til.
Hvordan tar jeg i mot dåpen i Den Hellige Ånd?
- Gjennom at du ber om det. Dette er noe du må ønske:
Luk 11:13
Gud gir Den Hellige Ånd til den som ber ham.
Apg 4:31
Da de hadde bedt skalv stedet.....Og de ble atter fylt av ånden
- Gjennom å høre Guds ord forkynt, og ta i mot det:
Apg 10:43-44 og Gal 3:2.
.....falt Den Hellige Ånd på alle som hørt ordet.
- Gjennom håndspåleggelse:
Apg 8:14-1
Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd......Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse.
Apg 19:6.
Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem.
En personlig opplevelse av Den Hellige Ånd:
Jeg opplevde dåpen i Den Hellige Ånd da jeg var 20 år. Personlig tror jeg at jeg fikk Den Hellige Ånd over meg i forskjellige situasjoner når jeg trengte ham før dette. Men på en sommerleir i 1989 var det første gang jeg konkret ba om å bli døpt i Den Hellige Ånd, og denne opplevelsen forandret hele kristenlivet mitt. Jeg var en frustrert kristen på dette tidspunktet, og hadde liten tro på at Gud kunne bruke meg; jeg var en feig og kraftløs kristen. Da jeg var på denne sommerleiren var min frustrasjon veldig stor, jeg ønsket å bli brukt av Gud, men jeg følte meg så svak og liten. Jeg gikk en tur alene i en skog like ved leiren og ropte ut min frustrasjon til Gud, og ba om mer kraft i mitt liv. På et møte denne kvelden opplevde jeg at Gud besvarte min bønn på en måte som jeg ikke hadde forventet, for ved en tilfeldighet ble jeg stående i forbønnskøen på dette møtet og det skulle bety en forandring på mye.
Jeg kom litt sent på dette møtet fordi jeg egentlig ikke hadde lyst til å gå dit denne kvelden, og derfor var den eneste plassen jeg fant ledig på første rad, der de som sang i leirkoret satt. Da predikanten var ferdig med å tale, gikk leirkoret opp på plattformen og jeg ble dermed sittende alene igjen på første rad. Så ble det innbudt til forbønn. Det var mange personer som kom fram denne kvelden, og det ble liten plass helt fremme, derfor fjernet de den første raden med stoler. Plutselig, uten at jeg var klar over det, stod jeg midt i forbønnskøen. Da kom det en forbeder bort til meg å spurte meg hva mitt behov var. Jeg måtte jo si ett eller annet, så jeg sa noe som virkelig lå meg på hjertet: "Jeg ønsker å bli døpt i Den Hellige Ånd". Og det var akkurat det som hendte.
Det gikk faktisk noen måneder før det gikk opp for meg at jeg virkelig hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd denne kvelden, for jeg opplevde ikke så mye da vedkommende ba for meg. Det eneste jeg merket var at jeg fikk en glede som jeg ikke hadde hatt før. Grunnen til at jeg skjønte at jeg hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd, var at jeg opplevde en frimodighet og kraft jeg ikke hadde hatt tidligere. Noe som de i menigheten min hjemme la veldig godt merke til. Jeg fikk også en veldig tørst etter Guds ord og til å be.
Tungetale
Tungetalen er ikke dåpen i Den Hellige Ånd, men den er en bekreftelse på den.
Da jeg ble døpt i Den Hellige Ånd, fikk jeg ikke tungetale med en gang, dette var noe som kom gradvis og som utviklet seg mer og mer etter hvert som jeg brukte det i bønnelivet mitt.
Det som kjennetegnet disiplene da de ble døpt på pinsedag var ikke først og fremst tungene, men deres nye og store frimodighet; de hadde fått kraft. Det var akkurat det jeg opplevde også; jeg fikk en ny kraft i mitt kristenliv.
Jeg tror at du kan være åndsdøpt og likevel ikke tale i tunger, men jeg tror også at alle som har blitt åndsdøpt har tungetale. Det kan være flere grunner til at du ikke har opplevd tungetalen. Den vanligste årsaken er: Du får noen merkelige ord, men du avviser ordene som tanker som kommer fra deg selv, og du våger ikke å bruke dem; eller du synes det virker litt skremmende å tale i tunger. En annen årsak kan være at du ikke har hørt undervisning om tungetale, eller du har hørt undervisning som sier at tungetale bare var noe som hendte på pinsedag, og var for den tiden; at det ikke skjer i dag. Det kan også hende at du ikke helt forstår hvorfor man skal tale i tunger. Ja, hva er egentlig vitsen med å tale i tunger?
1 Kor 14:4
Den som taler med tunger, oppbygger seg selv.... han taler hemmeligheter i Ånden.
Da jeg opplevde å få tungene var de til en veldig stor hjelp for mitt bønneliv. Når jeg taler i tunger blir jeg veldig oppbygd av det, og hvis jeg går tom for ord og ikke vet hva jeg skal be om, går jeg over til tungene. Jeg merker at Ånden kommer meg til hjelp.
Rom 8:26
Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.
Det å få tungetale kan oppleves på forskjellige måter. Noen får en veldig opplevelse når de blir døpt i Den Hellige Ånd, og de får tungene med en gang, mens andre opplever det mer gradvis, slik jeg gjorde det. Ei jente jeg var på team med i utlandet, fikk utløst tungetale på en litt spesiell måte, men veldig Bibelsk: Mens hun ba for en dame slapp hun opp for ord og visste ikke hva mer hun skulle be om, så hun fortsatte å be med noen ord som hun fikk. Det viste seg at hun talte i tunger på et språk som den hun ba for skjønte, men som hun selv ikke skjønte. Hun velsignet den hun ba for på hennes eget språk. Dette lignet på det disiplene opplevde på pinsedag.
Jeg kan også ta et annet eksempel som jeg opplevde på en misjonstur til Tsjekkia (eller Tsjekkoslovakia som det het på den tiden). Dette var like etter at jernteppet falt, og vi kom til en landsby der evangeliet ikke var blitt forkynt på noen tiår. Vi hadde et møte for ca 100 skoleungdommer en kveld. På ettermøtet kom mange fram og opplevde Gud på en sterk måte. En av jentene kom senere fram og vitnet om noe hun hadde opplevd under forbønnen; hun forklarte at hun plutselig ikke kunne snakke sitt eget språk lengre , men hun fikk kun noen merkelige ord. Hun skjønte ikke helt hva dette var, for hun hadde ikke opplevd eller hørt noe om dette før. Hun ble faktisk frelst, døpt i Den Hellige Ånd og opplevde tungene på samme tid.
Det er tre forskjellige former for tungetale.
- Tungetale til egen bruk. Det er den type tungetale som jeg har nevnt ovenfor, der du taler hemmeligheter med Gud og på et ikke-jordisk språk. Denne type tungetale er for egen oppbyggelse.
1 Kor 14:2 og 4
For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
Den som taler med tunger, oppbygger seg selv.
- Tungetale for menigheten. Denne type tungetale skal tydes, og er en av de ni nådegavene i 1 Kor 12. Tydningen er for hele menigheten eller enkeltpersoner.
1 Kor 12:10
En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
- Tungetale for de vantro. Det er den type tungetale vi ser på pinsedag. Det er på et menneskelig språk som ikke er kjent for deg, men for noen som hører deg.
Kor 14:22
Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro.
Argumenter mot tungetale
Når vi leser i kapittel fjorten i det første Korinterbrevet kan det virke som om Paulus nesten er litt imot tungetale.
1Kor 14:6
6 Men nå, brødre, om jeg kom til dere og talte med tunger – hva gagn ville jeg være til for dere, dersom jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring, eller med kunnskap, eller med profeti, eller med lære?
Det som er viktig å få med seg, er at Paulus her snakker om bruken av tungene i menigheten. Sannsynligvis var det et problem i den første menighet at alle gikk rundt og talte i tunger til enhver tid. Paulus prøver i dette kapittelet å sette ting på plass og få litt orden på bruken av nådegavene. Problemet i den første menighet var ikke at nådegavene ikke fungerte, men at medlemmene opererte i dem omtrent hele tiden. Derfor sier også Paulus at i et møte skal maksimum tre komme med tunger og tydning, og kun to til tre personer profetere. Dette kapittelet sier egentlig ikke så mye om tungetale til egen oppbyggelse, men du kan også lese ut fra disse versene at Paulus brukte det veldig mye.
1Kor 14:18
18 Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle.
19 Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger.
Hva med å bruke tungetale til egen oppbyggelse i menigheten?
Poenget til Paulus er som følger: Om vi bare bruker tunger hele tiden, vil ingen få noe særlig ut av det, spesielt ikke hvis det kommer inn personer som ikke er frelst eller er helt fremmede for det.
1 Kor 14:23
23 Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden?
På et møte eller bønnemøte der alle er kjent med hva tungetale er, tror jeg at det er helt greit å bruke tungene av og til når vi ber. Så det er ikke tungene Paulus skriver i mot, men han ønsker at vi skal bruke dem med visdom.
