Jeg tror frykt er en av de tingene som holder oss mest i fangenskap. Frykten for ikke å lykkes, frykten for å ikke strekke til, frykten for ulykker, frykten for sykdom, menneskefrykt osv.
Vet du at Biblene sier ”frykt ikke” 84 ganger (i Norsk Bibel 88). Gud vet godt om dette åket, derfor har han også sagt frykt ikke så mange ganger. Men jeg vet allikevel at jeg har veldig lett for å frykte for noe.
Frykt kommer også av løgn. For hvis vi hundreprosent visste hvem Gud var og stolte på Ham, som jo er sannheten, ville vi ikke frykte noe. Sannheten om Gud vil sette oss fri fra frykten.

Kjærligheten driver frykten ut
1Joh 4:18f
18 Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.

Husk at han har elsket oss først, det er ingen ting som kan få Gud til å elske oss mer. Derfor kan vi også elske tilbake. Husk at å elske handler ikke først om følelser, men om et valg. Du kan velge å elske Gud eller ikke. Hvis vi velger å elske Gud vil dette være med på å drive all frykt ut. Mer vi elsker Gud jo mindre frykt vil vi ha. Noen vil kanskje tenke at dette er for vanskelig, for jeg tar meg selv i å frykte alt for ofte og da elsker jeg vel ikke Gud. Husk at Gud har virkelig tålmodig med oss, han kommer ikke med fordømmelse, for han har virkelig elsket oss først. Hvis frykten har vært din herre for en lengre stund er det ikke gjort på en, to, tre og bli fri. Dette vet Gud! Det Han ønsker er å gi deg håp slik at du kan bli fullkommen fri.

Hvis djevelen får satt inn sine fordømmende piler kan vi til og med begynne å frykte for at vi frykter. Hvis du tenker: ”Jeg elsker ikke Gud fordi jeg frykter for mye.” Da har du falt inn i fordømmelse, og du frykter for frykten. Guds intensjoner er alltid å sette deg fri, ikke legge tyngre byrder på dine skuldre. Det Gud sier er: ”Se på meg og hvilken kjærlighet jeg har vist deg!” Han håper på at dette vil vekke din kjærlighet til Ham.

Gud kan på mange måter sammenlignes med en forelsket mann som ønsker å vekke sin kjærlighet til en kvinne han elsker. Selv om han skulle møte mye motstand mister han ikke sitt mot og sin iver etter å vekke kjærligheten hos kvinnen (eller sin brud).
Bare ta med et Han er ikke innpåsliten Gud, som ikke respekterer et nei. Gud gir oss aldri opp, men han kan trekke seg tilbake hvis vi ikke vil ha noe med ham å gjøre.
Gud viste sin enorme store kjærlighet til oss da han sendte sin sønn, Jesus, ned til denne jorden. Mange tok ikke imot denne kjærlighetsgaven, men vi som gjør det vil arve et evig liv. Dette er et valg, ikke en følelse. Heldigvis har Gud gitt oss følelser også, så vi vil oppleve følelsen av at vi elsker Gud og at Han elsker oss.
Bibelen bruker forresten mange bilder på oss som brud og Han som brudgom. (Se Høysangen og Åpenbaringen)
Jes 62:5
5 Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine barn ta deg til ekte. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.

Det å se hvor høyt Gud elsker oss og å elske han tilbake vil sette oss i frihet fra å frykte. Når vi vet at han ønsker oss det beste, hva har vi da å frykte? Når Gud er for meg, hvem kan da være imot meg.
Rom 8:31-37
31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?
33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
34 Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
36 Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

Dette skrev Paulus til de kristne i Rom som opplevde sterk forfølgelse, og hadde all grunn til å frykte for den Romerske keiseren Nero, som hersket på denne tiden. Han var faktisk en av kirkehistoriens verste kristendomsforfølgere. Han brukte blant annet de kristne som levende fakler til å lyse opp sine forlystelses fester. Så de ble faktisk drept dagen lang og var som slaktefår. Heldigvis opplever vi ikke slike tilstander her i Norge. Så vi har faktisk mye mindre å frykte en de som dette brevet ble skrevet til.
Her er et skriftsted til som handler om at vi ikke trenger å frykte for mennesker.

Sal 118:6
6 Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?

Hvor kommer menneskefrykten fra, og hvorfor har vi den. Jeg tror menneskefrykt kommer fordi vi er redd for å gjøre noe som er galt eller fordi vi ikke liker konfrontasjoner.
Hvis du er en person som er litt perfeksjonistisk av deg, eller blitt tilrettesatt av perfeksjonistiske personer tror jeg du har lettere for å ha menneskefrykt. Da blir du ofte mer redd for å gjøre en feil, for det kan bli noen konsekvenser av det.
I mange tilfeller så tror jeg den eneste konsekvensen er at vår stolthet får seg en knekk. Hvis jeg for eksempel skal si noe på et møte og ordene bare stokker seg for meg så jeg nesten ikke får sagt et ord, så er det stoltheten min som får seg et knekk. Dermed tørr jeg mindre neste gang, for frykten for å dumme seg ut har blitt sterkere.

Uansett hva du frykter for, så gjelder skriftstedet over for deg. Hva kan egentlig et menneske gjøre deg? De kan til og med ta ditt liv, men det de gjør er at du bare kommer fortere til himmelen.

Når Gud er for deg hvem kan da være imot? Gud er større enn din frykt! Gud er større en alle de krefter finnes i verden. Du er på den mektigste side. Gud er for deg! Frykt ikke!

Håper dette jeg kar skrevet her kan være med på å hjelpe deg til å ikke frykte, det er som sagt en prosses, men dette kan være med på å starte den.

Fryktens ånd

2Tim 1:7
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

Det greske ordet for motløshet; ”deilia” kan også bety frykt. Noe oversetter det også med forsakthet eller feighet.

Hva gjør du når frykten kommer? Blir du motløs og kraftløs? Visste du forresten at det kan være en ånd som står bak din frykt eller motløshet? Hvis vi ikke er klar over at det er ånd bak, så vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med den og hvordan vi kan gå imot den. Jeg sier ikke at all motløshet og frykt er åndelig, men jeg tror ganske mye har sitt opphav i det åndelige. Jeg tror spesielt at det er åndelig når man føler seg motløs eller har frykt helt uten grunn. Når dette skjer, stå den i mot.

Jeg merker ofte etter en tale eller når jeg har tatt noen nye utfordringer kommer ofte negative følelser og tanker snikende, og dette er så absolutt åndelig. Når jeg ikke ser at det er det, er det vanskelig å gjøre så mye med det, og jeg går kanskje flere dager med motløshet. Men jo mer jeg er bevisst den kan jeg også gå imot å overvinne den.

Hvis du blir motløs eller fryktsom, tenk over hva du har tenkt i det siste. Våre tanker er, for det meste av tiden, kilden til motløshet og frykt, og det er her fienden angriper oss til en stor grad. Det er ikke alltid at ting faktisk har hent oss, men vi har frykter for det allikevel. For eksempel kan det være at man har en frykt for at mannen skal omkomme i en ulykke på vei hjem fra jobb, mannen har aldri vært i en ulykke, men allikevel sitter frykten der på grunn av en tanke som kona våknet med en morgen: ”Tenk om du skulle miste mann din i en bilulykke!” Kanskje hun så på TV om en bilulykke dagen før, og dette var med på å gi næring til frykten, og jo mer hun tenker på det jo mer frykter hun. Det er veldig viktig å kutte frykten før den får fotfeste, hadde hun gått til Gud med en gang når denne tanken oppstod og brutt den ved å bekjenne: ”Gud er vår beskytter,” ville tanken ha blitt brutt før den ble et mønster. Det er også slik at jo lenger det går, jo vanskeligere er det å bryte negative tankemønstre som fienden har bygd, og vil fortsette med å bygge, hvis man ikke gjør noe med det.

For noen år siden ble jeg spurt om å bli med å lede en bibelskole (DTS) like før den startet, dette var ikke første gange jeg var stab/leder, men jeg hadde allikevel en merkelig opplevelse den dagen og den påfølgende natta da jeg ble spurt. Jeg husker at jeg ikke fikk sove den natta og tanker som at: ”du klarer ikke dette, du kommer aldri til å få sove igjen, hvem tror du at du er,” og så videre. Om morgenen følte jeg meg helt elendig og hadde nesten ikke sovet, men skjønte at dette var et åndelig angrep, det var frykt og motløshets ånd som hadde plaget meg hele natta. Jeg gjenkjente dette, gikk i mot det og i løpet av dagen merket jeg at følelsen og frykten slapp tak i meg.

Jeg tror djevelen ofte bruker våpnene sine mot oss når vår underbevissthet er aktiv og vår bevissthet er svak, som når vi sover. Jeg kan ofte opplever negative tanker kommer om morgenen, kanskje spesielt når man er litt i halv søvne. Jeg kan legge meg med masse positive tanker, men så våkner jeg om morgenen og føler meg helt elendig uten noen egentlig grunn. Da skjønner jeg at fienden har vært der og jeg tar opp sverdet, som er Guds ord, og går imot mine negative følelser og begrunnelseløse tanker som jeg våknet med. Det hender av og til at jeg ikke gjør det, og da følger de negative tanken meg kanskje gjennom hele dagen. Jeg tror det også er godt å be litt før man legger seg, om beskyttelse for tanker og sinn. Jeg merker at jeg sover mye bedre, og negative tanker får ikke så mye fotfeste i min bevissthet i løpet av natten, når jeg har bedt og bekjent ”Ordet” en stund før jeg legger meg.

Tankene dine påvirker deg veldig mye, atskillige mer en det du tror og det som egentlig skjer deg. Det er også her djevelen har sin slagmark. Han ønsker å så negative ting inn i ditt sinn som frykt, motløshet, mindreverdighet osv. Hvis du ikke tar tak i det og gjør noe med tankene, kan de lett feste seg i ditt sinn, slik at du til og med kan begynne å tro og leve ut de løgner som fienden kommer med. Så ta tanker til fange før de får fotfeste og gjør stor skade i ditt liv.
2Kor 10:4-5
4 For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,
5 idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

La meg bare føye til når vi snakker om ånder. Vi her i vest har lett for å bli skremt når vi høre ordet onde ånder, men saken er den at det er realitet og vi har heller ikke noe å frykte, så sant du lever i lyset med ditt liv og er en kristen. Jesus har beseiret den onde, derfor har vi ingen ting å frykte! Gud har gitt oss kraft, kjærlighet og sindighets Ånd (2 Tim 1:7). Den Ånd som bor i oss er kraftigere enn djevelens ånd og hans demoner/engler (1Joh 4:4).

Hvis du tilhører Gud og ikke har vært borte i spiritisme er du ikke besatt av noe, på den måten at demoner har fullstendig kontroll over deg. Men du kan være plaget av ånder/demoner, selv om du er en kristen. Jeg mener; du vil fremdeles bli friste til å begå synder. Det finnes blant annet pornografiske ånder som kan friste deg. Hvis du har sette på pornografi har du vært i berøring med urene ånder. Det finnes også ånder av grådighet, pengebegjær (se Luk 16:13 Her kalt mammon) o.s.v. som selv vi som er kristen kan bli påvirket av. Og det finnes så absolutt motløshets og ånder av frykts ånder som ønsker å styre livet ditt selv om du er en kristen. Jeg tror til og med det finnes sykdomsånder i dag og kristne kan selv være plaget med dette.
Luk 13:11
11 Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år; hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. (NO 78/85 BM)

Husk at vi ikke har noe å frykte for dem, de kan vike skremmende, men husk at Gud er mye mektigere enn djevelen. Djevelen ønsker alltid å tegne et bilde av seg selv som mye større og skremmende enn det han virkelig er. Djevelen er en skapt skapning som du og jeg, mens Gud er skaperen. Det er en ganske stor forskjell på dette. Jesus brøt også djevelen autoritet da han døde på korset. Djevelen har en begrenset makt her på jorden og han vil gjerne plage oss, men han har ingen autoritet over livet ditt, den ble brutt på korset.
Kol 2:14f
14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.

• Du gir bare djevelen makt, der du tillater han å får makt, men han har ikke lovlig rett over ditt liv.

Du er kjøpt og prisen betalt. Du er født inn i Guds riket og under dette rikets beskyttelse. Jeg setter veldig stor pris på å være en norsk stasborger, som jeg er født til, for når jeg er i utlandet er jeg under Norges rikets beskytelse. Det samme er du under Guds rike. Du lever i denne verden, men du er født inn i et nytt rike, og du er under dette rikes beskyttelse. Hvis jeg bryter rikets lover mister jeg noe av beskyttelsen og jeg må ta konsekvenser for det, men når jeg ikke synder er jeg under Guds rikes beskyttelse.

1Joh 5:18
18 Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke.

Ordet er ditt våpen!
Husk at ordet er ditt angrepsvåpen. Da Jesus ble fristet og prøvet av djevelen, siterte han ordet (Matt 4). Hvis frykt kommer bekjenn hva ordet sier. Det er en kamp, men Gud er trofast og han vil hjelpe deg ut av frykten.

Et skriftsted jeg ofte siterer er Salme 23. Der står det blant annet:
4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøste meg.

Selv om du skulle oppleve det som om du er i en dal av frykt og frustrasjon, så trenger du ikke å frykte for noe, for Gud er med deg!
Guds orde er sannhet, og når vi proklamerer sannhet vil sannheten sette oss fri.
Jeg er på vei ut til et unådd folkeslag, men fortiden blir jeg hindret fordi jeg er syk, og ingen lege klare helt å finne ut hvordan jeg kan bli bra. Jeg tror mye av dette er åndelig, for djevelen vil ikke at et unådd folkeslag skal bli nådd med evangeliet.
I de siste måneden har jeg hatt mange stunder der frykten nesten bokstaveligtalt har tatt kvelertak på meg. Det jeg har gjort da, er å starte med å bekjenne Guds løfter over mitt liv, at det finns legedom ved hans sår og han har et kall over mitt liv og det er fremtid og håp for meg. I disse stunden merker jeg at frykten slipper taket. Hvis Gud har kalt meg til å gå ut, så vet jeg at han også vil sette meg fri. Jeg vet at dette er hans vilje, for i 1 Johannes brev står det:
1Joh 5:14f
14 Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss,
15 og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.

Gud lyver ikke, og hans ord står fast! Men det er en kamp, for mye vantro har blitt sådd inn i våre sinn her i Norge, dette på grunn av at vi har et veldig rasjonalistisk og humanistisk verdensbilde. Jeg står daglig i den kampen mellom vantro og sannhet, men jeg har bestemt meg for ikke å gi opp med å bekjenne sannheten, selv om jeg noen dager kan være veldig frustrert og nede. Det er virkelig noe i det å bekjenne sannheten selv om man ikke føler eller ser at den er en realitet. Ofte tror vi at vi må føle før vi kan bekjenne, men det er omvent. Når vi først bekjenner sannheten kommer også følelsene. Vi går ikke på det vi ser (2 Kor 5:7) og føler, men på Guds ord som er den ultimative sannhet. Jesus sa at han sendte sin Hellige Ånd til verden for å åpenbare for meg og deg sannheten. Joh 16:13a
13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten.

Ta opp kampen du også, og du vil se at du vil vinne seier over frykt og motløshet, og at Guds kraft kan bli åpenbart for oss, selv her i Norge. Jeg lengter utrolig etter å se en utgytelse av Guds kraft over dette landet så mange kan bli satt fri og bli helbredet. Det er så mange som virkelig trenger det. Det skjer heldigvis noe i Norge i dag, som blant annet gjennom Svein Magne Pedersen, men jeg lengter etter at dette blir vanlig i alle menigheter og blant alle kristne. Vi trenger Guds overnaturlige nådegaver (1 Kor 12) i Norge i dag. De forsvant ikke ved de første kristne, men den er tilgjengelig for deg i dag! Be, og du skal få, let, og du skal finne (Matt 7:7)!

Neste side