Selve ordet misjon finnes ikke i Bibelen, men det betyr å være en utsending (lat. missio, sendelse)
Likefullt så er dette et av hovedtemaene i Bibelen. Jesus sa det jo ganske klart til disiplene i misjonsbefalingen at de skulle gå ut.
Paulus var også en misjonær i høyeste grad han dro til datidens jordens ytterste ender. Det er sannsynelig at han reiste så langt som til Spania(som på den tiden var en av jordens ender), han hadde i hvert fall et ønske om å dra dit (Rom 15:24,28). Mens han sitter i fengsel i Roma, langt vekk fra sitt hjem, skriver han en strek misjonsoppfordring og oppmuntring:
Rom 10:13-17
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner?
15 Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap!
16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap?
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.
Forkynne Guds rike
Grunnen og hensikten med misjon er at vi skal ut og fortelle om og utbre Guds rike og fortelle om de fantastisk gode nyhetene, om at det finnes en Gud som bryr seg om dem og de kan få evig liv, helt gratis!
Vi er kalt til å utbre Guds rike på jorden!
Jeg synes den bønnen som Jesus lærte oss å be er utrolig kraftfull
Matt 6:10
La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Vi kan be om at gudsrike skal komme, men vi kan også bringe den der vi går, du kan være et svar på denne bønnen, er ikke dette mektig?
Det er også viktig å tenke over at det finnes to riker i denne verden: mørketsriket og lysetsrike. Mørke, som representerer satan og hans demoner, holder menneske i fangenskap, mens lyset, som representerer Gud, setter i frihet.
Bibelen sier at denne verden ligger i det onde (1Joh 5:19), og ved å reise rundt i verden kan jeg skrive under på det. Vi er faktisk veldig velsignet som bor i Norge, men i land der evangeliet ikke har hatt stor innflytelse er ondskapen også mye større.
Vi har en sannhet som vi kan bringes til denne verden, vi har løsningen på hvordan ondskapen skal bli utkjempet, for det finnes et håp og det er gjennom Jesus Kristus. Dette er gode nyheter, er det ikke?
Folket jeg jobber med i Thailand er buddhister. De tror på reinkarnasjon og karma, og hvis noe galt skjer med deg har det en årsak. Det som man opplever av lidelse nå, har en årsak i hva man har gjort i sitt forrige liv. Hvis du har erfart store lidelser som krig, sult, sykdom, flykte fra sitt hjemland og fra familie og venner osv, hva ville da denne religionen fortelle deg? Du ville opplevd dette som en straff for hva du gjorde i ditt forrige liv. Du lider altså for noe du egentlig aldri har gjort.
Buddhister er ofte smilende, hjelpsomme og gjestfrie personer, men hvis noe galt skjer med deg vil du oppleve noe annet. Jeg erfarte en gang å komme i en motorsykkelulykke i Thailand, og det var ikke en behagelig opplevelse. De som før var veldig hyggelige, ble plutselig veldig avvisende. Jeg gikk nesten igjennom en halv by før jeg fant og kom meg til et sykehus, med en brukken finger, med mange blodige sår og det var så vidt jeg klarte å gå, men ingen hjalp meg på veien. Jeg prøvde å få litt hjelp på et apotek, men de jagde meg omtrent ut. Grunnen til dette er buddhismen. De trodde jeg hadde en dårlig karma på grunn av ulykken, og hvis de hjalp meg ville de få overført min dårlige karma, de er bundet av en utrolig overtro. Hvis ikke dette er nok så tenk på hvilken situasjon flyktninger må være i. De tror for det første at grunnen til deres situasjon er dårlig karma, og de mottar heller ikke mye hjelp for andre vil ikke få overført deres dårlige karma.
Tenk hvilket fantastisk budskap evangeliet er for disse menneskene. Vi kan fortelle dem at de kan få håp, de trenger ikke å bære på all lidelsen, men de kan oppleve at tilværelsen har en mening! Dette er en utrolig ting å være med på, å få gi håp til de som ikke har håp. Vi kan fortelle at de kan både få håp for dette livet og for det kommende. Dette må være et utrolig godt budskap og hvor herlig lyder ikke fottrinnene av de som bringer dette gode budskapet! Vil du være en som gjør det?
Bare legger til at vi skal ikke bare hjelpe dem åndelig, men også med våre midler, om vi kan, og på en praktisk måte kan vi være med på å gi håp. Dette er heller ikke uåndelig, men absolutt åndelig.
Ikke bare forkynne men disippelgjøre.
Jesus hadde også en ting på hjerte når det kom til misjon, for misjon handler ikke bare om å gi ut et budskap, forkynne evangeliet om riket, men også om oppfølging og disippeltrening. La oss se litt mer på Matt 9:35-38 og Matt 28:19-20
35 Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
28:19-20
19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.
Da Jesus så folkemengden fikk han medlidenhet med dem fordi de ikke hadde noen som kunne lære dem opp. Misjon er ikke bare å få mennesker fra denne verdens rike og til Guds rike, men det handler like mye, eller mer om disippelgjøring. Jesu befaling var ikke bare å gå og fortelle, men at vi skulle lære dem det som Jesu har lært oss.
Jeg har vært med på noen misjonsturer der vi har forkynt evangeliet og bare dratt igjen. Jeg må si at jeg liker veldig dårlig å dra fra et sted når det finnes ingen som kan ta oppfølgingen etterpå. Dette er som å la nyfødte barn klare seg selv, og det går ofte veldig dårlig. Det er ingen problem å få til et korstog der mange hundre, eller til og med tusen tar i mot Jesus, jeg har vært med på det, men behovet for at noen kan være der å lære dem opp etterpå er enormt. Jeg var en gang med på et korstog i Russland og jeg er ganske sikker på at mellom 1000 og 2000 personer kom fram i løpet av kampanjen vi hadde og ønsket å bli kristne, men da jeg kom tilbake et år etterpå var menigheten på bare 50-60 personer med masse problemer. Det var heldigvis noen få som tok seg av de som ble kristne her, men behovet var så veldig mye større. I etterkant av dette blir jeg ikke lenger imponert over store nummer av folk som tar imot. Jeg blir mer begeistret når noen har tatt imot Jesus, og flere år etterpå så er de fremdeles troende og vinner andre igjen for Jesus. Jeg blir faktisk veldig frustrert hvis jeg ser at ingen kan ta oppfølging (jeg er nok også mer en disippelgjører enn en evangelist da).
Behovet for folk som trenger disippelgjøring er stort i verden i dag. Høsten er virkelig stor og arbeiderne få. Jesus ord gjelder den dag i dag, og hans hjerte går fremdeles ut til de som ikke har noen ”hyrder”, eller for å si det på en annen måte; ingen som kan lede dem og disippelgjøre dem. Legg merke til at Jesus sier dette om de som allerede hadde hørt Jesus forkynne om riket. Han hadde først helbredet alle og forkynt i synagogene, da han fikk se alle disse menneskene sa han: ”Høsten er stor men arbeiderne få.”
Det å komme inn i Guds rike er lett og det er også den enkleste jobben, men arbeidet er egentlig ikke gjort, for det største og viktigste står igjen. Når en kvinne føder et barn er dette bare den første fasen, selv om det sikkert ikke er en enkel jobb å føde, oppdragelsen er den neste og den største fasen.
Forskjell mellom mørketsrike og lysetsrike
Det er virkelig stor forskjell på mørketsrike og lysetsrike, og det tar tid og lære å leve etter lysets rike når man har levd i mørket. I Norge har vi det privilegium å ha vokst opp med kristen verdier og tankesett. Det tar ikke så lang tid for en nordmann å bli en solid kristen, kanskje et år eller to, for mye ligger allerede i kulturen vår. Men det å disippelgjøre en Buddhist i Thailand, for eksempel, kan ta ca 6-8 år. De trenger å tenke helt nytt i forhold til moral og den kulturelle settingen de er i. Jeg kjenner flere i Thailand som har vært kristen i 3 år eller mer, men gamle vaner og kultur har gjort at de har falt tilbake i gamle mønstre og blitt frafalne.
Vi er kalt forskjellig
Ønsker også å nevene at vi er kalt forskjellig. Noen har et evangelistkall over seg, mens andre er mer en dissiplegjører. Men det er viktig at disse to kan jobbe sammen, for da kan evangelisering og misjon bli effektiv.
