Som jeg nevnte i forrige kapittel følte jeg at Gud stilte krav til meg, og fordi jeg ikke klarte å oppfylle dem følte jeg at han ikke var helt fornøyd med meg. I ettertid har jeg spurt meg selv: ”Hvorfor hadde jeg dette bilde av Gud?” Jeg hadde jo lest i Bibelen, og visste at Gud var glad i meg og godtok meg slik jeg var.
Jeg tror årsaken lå i at jeg følte at jeg måtte oppfylle forskjellige krav for å bli elsket og godtatt av andre. I en del tilfeller hadde jeg blitt avvist og ikke nådd opp til "kravene" som jeg opplevde andre satt til meg, og de jeg satt til meg selv. Dette førte til at jeg følte meg som en taper.
Vi lever i et konkurransesamfunn der vi hele tiden må oppfylle krav: Du må gjøre det bra på skolen for å få en bra jobb, du må ha et bra utseende, du må få oppmerksomhet for å bety noe. Dårlige erfaringer her føre som regel til et galt Gudsbilde, slik var det for meg. For jeg overførte disse negative erfaringene over på Gud. Jeg tenkte: Hvis jeg bare hadde vært en brennende kristen, vitnet frimodig på møter, gata og på skolen og hadde bedt mer. Da hadde Gud vært mer fornøyd med meg! Fordi jeg hadde et dårlig selvbilde var jeg ikke særlig frimodig av meg, og følte meg derfor fordømt. Dette førte også til at jeg ba og leste Bibelen mindre, noe som igjen ledet til enda mer fordømmelse.
Jeg er utrolig glad for at i 1989 åpenbarte Gud sannheten om hans nåde for meg, jeg så at det var ikke mine gjerninger Gud først og fremst var ute etter, men mitt hjerte! Dette har fått meg til å bli en mer frimodig kristen og til å be og lese Bibelen mye mer. Jeg så at han elsket meg, derfor ønsket jeg å tilbringe mer tid med han og dele han med andre. Fordømmelsen er ikke lenger min drivkraft til å lese og å be, men min kjærlighet til Gud. Jeg ønsker å bli bedre kjent med ham.
Rom 8:1-2
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
I denne verden av krav ligger følgende tanken nesten automatisk der: Jeg må jo oppfylle krav for å bli godtatt! Men dette er verdens tankemåte. Når du opplever motstand fra denne tanken, begynn heller å fyll ditt sinn med "nåde tanke måte" som sier: Jeg er elsket av Gud på tross av hva jeg er og har gjort.
Rom 12:2
Og skikk dere ikke lik denne verden (tenk ikke lenger etter denne verdens tanke mønster NIV. overs.), men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.
Vår nåde ufortjente
Det er ikke å stadig å minne seg selv om sine fall som hjelper oss til å overvinne svakheter, men det er å få se at Gud har vært nådig i mot oss, til tross for.
”Gleden i herren er vår styrke.” Nehamja sa dette til et folk som følte seg fordømt for alt det gale forfedrene deres hadde gjort. Etter førti år i fangenskap, hadde de nå kommet tilbake til sitt hjemmeland. Esra leser opp loven så folket forsto det, da de hørte lovens ord begynte de å gråte. Men lederene sa at de ikke skulle sørge:
Neh 8:8-10
8 Og de leste opp stykke for stykke av boken, av Guds lov, og de tolket den så folket skjønte det som ble lest.
9 Og stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er helliget Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
10 Så sa han til dem: Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!
11 Og levittene bad folket holde seg rolig og sa: Vær stille, for dagen er hellig. Sørg ikke!
12 Da gikk hele folket bort og åt og drakk og sendte gaver omkring og holdt en stor gledesfest. For de hadde forstått det som var blitt talt til dem.
- For å kunne møte din egen skrøpelighet trenger du å se Guds storhet. Hvis ikke blir du lett selvfordømmende, dermed vil du heller ikke ha noe kraft til å gjøre noe med problemet.
Ofte så tror vi at når vi har falt i en synd må det gå en stund før vi kan oppleve Guds nåde, vi må først oppleve en lang stund med bot og bedring, Gud kan ikke gi meg nåde nå. Kanskje det var dette Israels folk følte, kunne Gud være nådig mot dem etter alt det gale som forfedrene hadde gjort? Men Israels ledere sa: ”Kom igjen å la oss feire at Gud har vært nådig i mot oss, vi vil få styrke når vi har gleden.”
Israels folk opplevde ikke gleden i Herren etter førti dager i bønn og faste og løfter om bot bedring, men etter at de hadde feiret og sett Guds nåde, kledde de seg i sekk og aske og bekjente fedrenes synder og misgjerninger.
Vi tror ofte at Gud viser mer nåde til den som nettopp har blitt frelst, men for oss som har vært kristne en stund gjelder ikke dette. De som er kristne burde jo vite bedre enn å falle i synd. Guds nåde er rik nok for alle!
Rom 10:11f
11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
12 Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. (også når man har vært kristen en stund. Min anmerking)
