Nå har jeg kommet meg tilbake til Thailand, og det føles veldig godt. Sitter og skriver på rommet mitt med aircondition, og det er skyfrihimmel og 30 garder utenfor. Ganske sterk kontrast til hjemme i Norge tenker jeg. Snakket med faren min i går, og han fortalte meg at det snødde tett i Oslo. I denne nyhetsmailen vil jeg blant annet skrive litt om en sjarmør, et møte vi hadde for shan kristne, og at jeg har fått en kjent rockesanger til lærer.

 

Mitt norgesopphold og tilbake i Thailand
Jeg hadde en veldig fin tid i Norge denne gangen, og jeg trivdes med å dra rundt i menigheter både med å fortelle om arbeidet og forkynne Guds ord. Faktisk så jeg ikke så mye fram i mot å dra ut igjen denne gangen. Men jeg er veldig glad for å være tilbake, jeg trives godt og jeg merker at det er her jeg skal være. En av grunnene til denne følelsen, kan kanskje være at da jeg i fjor kom ut hadde veldig mye forandret seg i arbeidet vårt her i Fang på de tre måneder jeg var i Norge, og jeg flyttet inn i et hus uten møbler og penger til det, men i år ventet mitt fult møblerte hus på meg og det var ikke så mye som hadde forandret seg i tjenesten heller, og jeg har kommet meg lett inn i arbeidet igjen.  

En liten sjarmør
Det var spesielt fint å møte de 50 barna på skolen vår igjen. Mange av dem viste veldig gjensynsglede. Jeg har sagt før at min hovedtjeneste ikke er barnearbeid, men disse barna får den mest hårdhjertete person til å smelte (ikke det at jeg er det da).  Det var også noen nye barn på skolen, et søsken par, som består ev en gutt og en jente. De begynte faktisk litt på skolen vår i mai, men de bodde for langt unna til at vi hadde mulighet til å hente dem hver dag. Men nå har de flyttet til et annet sted der en del av de andre studentene bor, så da har vi muligheten til å plukke dem opp.Jenta i dette søsken paret er rundt 3 år, og en liten sjarmør. Vi var rundt på besøk hjemme hos foreldrene til barna på skolen sist onsdag, og vi kom til bambushuset der hun bodde. Hun satt seg ned ved føttene mine, og for god stund bare satt hun der og smilte og så opp på meg med sine brune store søte øyne. Må si at hjertet mitt smeltet litt da. Dagen etter kom hun bort meg og satt på fanget mitt. Hun satt helt stille, og så opp på meg i nesten en halv time. Vet ikke om så mange barn i Norge som ville gjort det samme? 

Vi samlet over 40 shan folk
En gang i måneden har vi nå begynt å samle alle de tre husgruppene vi har i arbeidet vårt. Vi samlet faktisk over 40 stykker med smått og stort. Det kom også noen som ikke var kristne, og som bor i nærheten av skolen. Vi hadde en veldig fin stund sammen. En kvinne som ikke er kristen ennå, hadde en eller annen slags sykdom som gjorde henne veldig svak, og hun kunne ikke jobbe. Vi ba for henne der, men husk gjerne på å be for denne kvinnen, følte veldig medlidenhet med henne (se bildet under bønneemner). 

 Lære språk
Jeg kan etter hvert en del shan, og jeg kan kommunisere noe, men jeg har et sterkt ønske om å kunne snakke shan flytende, og også kommunisere bra på thai.  Så den siste uka hare jeg jobbet med å prøve å få til en thai og shan lærer, og har lykkes i det. I går var jeg på min første thai leksjon, og det var bra. Kan jo litt fra før så i begynnelsen blir det kanskje ikke så vanskelig, men det blir det nok etter hvert. Jeg gikk til en kristen hjemmeskole ikke så langt fra der jeg bor, og har fått meg en privat lærer for ca 35 kroner timen. Så hver mandag fremover lærer jeg thai i to timer. 

Rockesanger som lærer
Jeg har også fått meg en shan lærer. Han er en ganske kjent shan rockesanger blant shanfolket her i Thailand, og jeg har faktisk vært med på å ta opp video til to av musikkvideoene hans på hans siste album. Han er ikke kristen, men er veldig hyggelig og gjestfri. Han var veldig glad for anledningen til å hjelpe meg med å lære shan.  Jeg vil lære shan på lørdag og søndag, så min helligdag blir nok tirsdager fremover. Dette er også en god anledning til å vitne og vennskapsevangelisere for han. Hvis han skulle bli kristen vil han ha ganske stor innflytelse.  

Hva jeg gjør
Hovedtingen jeg ønsker å gjøre nå er å studere språk, men jeg har også ansvar for å finne ting som staben vår skal undervise på husmenighetene, og sitte ned med dem og snakke om det. Jeg vil også prøve å skrive dette ned på shan, pluss litt annen undervisning på shan. Jeg har også litt bibelundervisning på fredager. Og jeg er en del med ut på husbesøk og husmenigheter om kveldene. I januar kommer et team fra Norge som jeg har ansvaret for å legge opp for. Jeg har i grunnen ingen fritidsproblemer, det er nok å gjøre, så be gjerne for styrke og god helse. Sliter en del fremdeles med matallergiene. 

Savner barna
I går var jeg også på et husmøte, og på slutten spurte vi om de hadde noe som vi skulle be for. En kvinne sa at hun hadde en datter på 11 år i Burma, og jeg tror kanskje det var en til, som hun ikke hadde sett på lenge, og savnet dem. En annen hadde en datter i Chiang Mai, jeg tror kanskje hun egentlig hadde dratt dit mot faren og morens vilje, og de var selvfølgelig bekymret. Det er en del triste historier.  

En annen ting er at det er dessverre ganske vanlig at shan foreldre sender barna sine bort når de kommer i en viss alder (mange kan være langt under ti år), ofte kanskje for at de kan få en bedre utdannelse. Mange drar for eksempel til Thailand for å skaffe penger til barna sine, slik at de kan få en bedre liv, og i mens bor barna hos slektinger i Burma. Dette er tilfelle med en del av de vi kjenner. Men i mange tilfeller er dette også bare blitt en dårlig kultur å gjøre i Burma, og jeg tror kanskje de ikke helt er klar over det heller. Det veldig, veldig mange som vokser opp uten foreldre. De blir sendt bort på skoler/barnehjem og til eventuelt familie eller venner, og vokser opp der. Mye av familieverdiene er blitt borte i shankulturen (og i den burmesiske), det er for eksempel heller ikke så uvanelig at de skiller og gifter seg mange ganger, og et ekteskap betyr ikke så mye (lett å inngå, lett å bryte), og alt dette er veldig trist. Dette er enda et område/verdi som fienden har stjålet fra dette folket på, og det begynner dessverre å skje mer og mer også i vår kultur, men det er allikevel nok en stund før det når shankulturen. Alkoholisme er også et stort problem blant shan menn, noe som sikkert er en medvirkende årsak til at ekteskap ryker.
Be gjerne for dette området!  
Bildet over er fra skolen vår, disse er noen av de heldig som bor hos sine foreldre  

Bønneemner

• Be for arbeidet vårt. Vi kan merke at fienden ikke liker at vi når ut til et unådd folkeslag. Be for beskytelse.
• Be for visdom til oss misjonærer. Det kan være en del store utfrodringer til tider med å trene opp nye lokale ledere.
• Be for meg og min helse.
• Be for kvinnen som er svak og ikke kan jobbe (bilde t.v.).
• Be for de to familiene som har noen av døtrene sine i Burma og Chiang MaiBe for at shanfamilier kan bli gjenforent og at familieverdiene blir viktige. 
• Be for julefesten vi skal ha for foreldrene til barna og barna på skole vår (det kommer nok en del utenom dem også).

Husk å be for oss. Dette er skolebarna og alle i staben.

Gud velsigne deg!

Hilsen Tore