Jeg jobber med flyktninger fra Burma, med en minoritetsgruppe kalt: Shanfolket.
| Gleder og frustrasjoner |
|
|
|
| Nyhetsbrev fra Tore - Nyhetsbrev 2008 | ||
| Skrevet av Tore Johannessen | ||
| tirsdag 04. november 2008 01:00 | ||
|
Nå er jeg vel tilbake i Thailand, har faktisk vært her i en måned alt, men det føles ut som jeg nettopp kom tilbake. Ting går ganske bra her ute fremdeles, litt ufrodringer her og der, men heldigvis ikke de største. Jeg vil ta med både noen gleder og frustrasjoner i dette nyhetsbrevet. Du kan også se en presentasjonsvideo i dette nyhetsbrevet.
Nytt ektepar i staben og på campingtur
De to første ukene etter jeg kom tilbake var det høstferie for skolebarna våre, og den andre uken i høstferien tro vi på tre dager på campingtur i fjellet/skogen sammen med den lokale staben vår. Vi hadde denne turen for å spleise teamet mer sammen. Vi har også fått et nytt ektepar med oss i staben. Dette er et ektepar som har vært kristne en tre-fire års tid, og vi har sett de har vokst i kristenlivet. Dette ekteparet ble kristne gjennom min shanvenn og evangelist Jing, som døde for snart to år siden. Det har vært en stund siden min siste campingtur, og jeg er vel ikke alltid så glad i å ligge ute i telt, men det var noen fine tre dager vi hadde der ute i den thailandske ”villmarken”. Det har regnet mye her i det siste, faktisk så å si hver dag siden jeg kom hit, men de tre dagene vi var på camping regnet det ikke en dråpe, og det takket jeg Gud for, for da hadde vi blitt veldig våte! Teltene vi hadde kjøpt for rundt 30 kroner var ikke akkurat vanntette. Thai og shan står ofte opp med solen, og etter klokken seks om morgenen var det ikke så lett få å sove lenger. Etter at jeg hadde stått opp en morgen, gikk jeg bort til et lite vann som lå like ved der vi campet, og så på solen komme opp over fjellene skult bak litt morgen dis. Jeg satt der og kjente hvordan solen begynte å varme, og jeg tenkte på at i Norge er det kuldegrader nå. Da jeg satt der og hørte på eksotisk fuglesang og så på den vakre naturen rundt meg, takket jeg Gud for at han hadde kalt meg til dette landet. Det var ingen andre steder i verden jeg hadde lyst til å være akkurat da. Jeg må også si at jeg trives her ute, med huset mitt, med folket og den vakre naturen. Jeg har tro på at der Gud kaller deg vil du også trives! Men det vil ikke si at vi aldri har problemer eller frustrasjoner.
Litt frustrasjon Jeg har vært i Thailand rundt 4-5 år nå, men det er fortsatt mange ting som jeg lærer i denne kulturen. Det er også en del ting jeg fortsatt ikke skjønner meg på, og som kan være litt frustrerende til tider. En dag satte vi bilen vår inn på verkstedet, for det var noe galt med styringen. Jeg har fortrukket å bruke merkeverksteder her, for jeg trodde de visste best, men nå har jeg ikke så sterk tro på det lenger. De sa at de måtte bytte en del, og denne delen kostet 23 000 bat, det vil si rund 4000 norske kroner. Dette tilsvarer omtrent 23 000 kroner for arbeidet vårt, for det er ca 1/3 av vårt månedlige budsjett. Jeg stusset litt på at det var så dyrt, og at en så stor del måtte skiftes ut, men jeg trodde de visste hva de gjorde. Da vi fikk bilen tilbake var den like ille, og de hadde ikke fikset det som egentlig var problemet. Det er ikke like lett å klage her som i Norge, man bør for eksempel ikke vise sinne for da kommer man ingen vei, og det handler mye om å ikke miste ansikt. Jeg skal spare deg for mange kompliserte detaljer, men vi vet ennå ikke om vi får igjen noen av pengen, mest sannsynelig ikke. Det er en del ting som er lettere i Norge, men dette er også en del av det å leve som misjonær og i en annen kultur.
Hageslange til besvær.
Shan bibler Jeg ønsker å takke alle som har vært med på å støtte oss med penger til nye shan Bibler! Vi skulle så å si være i mål med dette nå, og de vil være ferdig trykket rundt juletider.
Menighet på rundt 60-70 personer.
I arbeidet vårt har vi faktisk en menighet på rundt 60-70 personer. Jeg minnet staben vår om hva en menighet er for en uke siden, for ofte har vi et bilde av at en menighet er en bygning og har en pastor. Det er dermed lett ikke å se på oss selv som en menighet, fordi vi ikke har en bygning og en pastor. Når Bibelen bruker ordet menighet (gr. Ekklêsia) betyr ikke dette en bygning, men en flokk mennesker som samles. Faktisk har dette ordet på gresk, og hadde for grekerne, ikke en religiøs mening en gang, det betyr rett og slett: Mennesker som samles. Så hvis to eller tre samles er dette også en menighet. Ditt ekteskap for eksempel er en menighet. Etter jeg hadde minnet staben vår på at vi er en menighet, tenkte jeg: ”Hva tenker jeg egentlig om dette?” Jeg fant u at jeg har faktisk ikke ofte kalt arbeidet vårt en menighet, eller menigheter. Gud minte meg på at det også var viktig for meg og si ut at vi er en menighet, for og bevisstgjøre meg selv enda mer om at det er hva vi er. Vi driver ikke menighet på en tradisjonell måte som i Norge, for vi har rundt 14 husmenigheter, og vi har ikke en pastor eller kirkebygning. Målfrid og meg kaller oss ikke pastorer, og vi vil heller ikke bli kalt det, spesielt ikke i denne kulturen. Igjen er dette en kulturell ting som kan ta litt tid å forklare. Men vi har så absolutt et pastoralt ansvar (hyrder) og gjør pastoralt arbeid, spesielt for staben vår, og staben vår har igjen et pastoralt ansvar for de 14-16 husmenighetene våre som teller rundt 60 personer nå. Jeg tror faktisk den måten vi driver menighet på er en mer nytestamentlig, enn den tradisjonelle.
Julefest
Ny layout på mine websider og en nettbibelskole.
Bønneemner
Du kan lese flere nyhetsbrev på nyhetsbrev.bibelundervisning.com Se en prestasjonsvideo av arbeidet her.
Les mer om arbeidet på www.shanoc.com
Gud velsigne deg!
|