Slide 4

Previous Next

Et reisebrev fra Shanstaten i Myanmar (Burma)

Opprettet fredag 19. mai 2017 12:00 Publisert Treff: 52

Overordnet kategori: Nyhetsbrev fra Tore og Måkkham - Kategori: Nyhetsbrev 2017

Dette er et reisebrev fra Shanstaten i Myanmar som jeg nylig var i. Det var en spennende opplevelse, og den presenterer også noe av det vi gjør her ute i Sør-Øst Asia.
Les gjerne tekst under video!

Et litt eksotisk reisebrev

I april måned var vi på besøk i Myanmar. Jeg fikk sett litt hvordan landsbylivet er der, på nært hold, og det var både spennende, interessant og eksotisk. Jeg møtte også på mange fantastiske og vakre mennesker der, men jeg ble også mint om at det enkle landsbylivet ikke er så enkelt.
Jeg fikk mulighet til å se litt på innsiden hvorfor så mange shan og personer fra Myanmar velger å søke over til Thailand for å kunne forsørge seg selv og familie. Min kone har forøvrig også en historie på dette.
Jeg skal ta med noen historier mot slutten.
——

En tidlig aprildag satte vi oss i bilen vår her i Nord-Thailand, og kjørere to timer opp til Thai og Myanmar grensen. Vi var på vei til å besøke min kones landsby langt ut på landsbygda i  shanstaten i Myanmar (Burma)
I det vi krysset  grensen og broen som skiller Thailand og Myanmar, så vi tydelig de store forskjellene på de to landene. Det var mye støy fra tutende biler og folk, som møtte oss, mange annerledes lukter, og her og der så vi røde flekker på bakken fra en slags tobakk, eller du kan kanskje mer kalle det et slags snus som de bruker her, som kalles boh.

Vi sjekket oss selv inn på et hotell, der tobakksloven ikke har tredd i kraft ennå, så det var en god eim av tobakkslukt i rommet, og det virket som de på naborommet kjederøykte.
Vi ønsket å komme oss til nærheten av min kones landsby ganske fort, og den eneste måten var å ta et innenriks fly. Det er uroligheter og dårlige veier fra der vi var til hennes landsby, derfor som utlending får jeg ikke lov å ferdes denne strekningen uten en spesiell tillatelse.  

Det er vanskelig å bestille billetter på innenriksfly i Myanmar på nettet, så vi måtte kjøpte dette ved et lokalt flyreisebyrå. Som utlending må jeg betale mer en dobbel pris av de lokale, så min flybillett kostet oss nesten mer enn min kones og to barn sin til sammen. Prisen var omtrent som å fly innenriks i Norge for 10-20 år siden (over 1 000 kroner for meg, en vei).

En ting som er vanskelig i Myanmar er å planlegge ting på forhånd, man vet ikke helt når man får gjort ting, eller når man kan komme seg fra a til b, men vi var heldige denne gangen og fikk plass på et innenriksfly dagen etter.
Vi fikk beskjed om å møte opp minst tre timer før avgang. Dagen etter forstod jeg hvorfor, for alt pågikk manuelt, fra å veie bagasjen til å sjekke inn. Jeg tror jeg ikke så en eneste datamaskin på flyplassen.

De har til og med immigrasjon på innenriks flyene, og det pågikk også veldig manuelt, der de sjekket alle passasjerene opp imot en fysisk liste. Av og til blir man også spurt hvor man skal dra og bo, eller hvor man har vært og bodd også videre, så mye henger igjen fra det gamle militærregimet her.

Når jeg kommer meg over til Myanmar har jeg en litt følelse av å reise litt tilbake i tid, men det har på sett og vis sin sjarm også.

Etter en 45 minutters flytur med et propell fly og med en del turbulens, ankom vi i hjerte av shanstaten. Shanstaten ligger stort sett er i ulendt terreng og blant høye fjell. Flyplassen vi kom til ligger på ca 1 400 meter over havet, og luften som møtte oss var frisk og forholdsvis kjølig, rundt 25 grader.

Vi tok en taxi ned til en by som ligger ved foten av en kjente innsjø som heter Inle Lake.
I det vi begynner nedstigningen ser vi et vakkert landskap som åpner seg, med daler, fjell og i det fjerne en liten innsjø.
Vi kjører en 40 minutters tid til, til vi ankommer byen Naungswhe ved innsjøen Inle Lake, der ventet svigermor på oss.
Til tross for at min svigermor kommer fra dette området, var det første gangen hun hadde vært i denne byen, hun hadde aldri bodd på et hotell eller spist på et litt bedre restaurant.
Hun er nærmere 70 år, men livet hennes har stort sett bestått i å oppdra åtte barn, og skaffe mat til livets opphold. Det og bare dra et sted for å se seg rundt er ofte en fremmed tanke gang for mange her, spesielt hvis du er fra landsbygda. Sommerferie eller dra på (seising) tur er nesten et ukjent begrep her, hvis du ikke er veldig rik da.

Før var vannveien den eneste måten å komme seg til min kones landsby på, og "båtbussen", som fremdeles går, tar nærmere 8 timer. Den er også sesong avhending. I tørketiden er ofte båtene kansellerte, slik den var nå, så min svigermor hadde blitt kjørt til denne byen på motorsykkel.
Det tok dem over to timer. Det er forresten bare de siste to-tre årene det har vært mulig å komme seg frem til landsbyen på en landevegen, og fremdeles er de siste 30-40 kilometerne før landsbyen ikke asfaltert, og veien er dårlig mange steder.

Etter noen dager og ærender i Naungswhe, dro vi til min kones hjemme-landsby.
Hennes landsby ligger nær innsjøen, og i vakre omgivelser. Det er frisk luft der og innsjøen er ren og lite forurenset. Det er et enkelt liv her, og mange bor i bambushus, mens noen, som har litt mer penger, har begynt å bygge på enkle hus av stein, tre og sement.

Til tross for at landsbyen ligger rundt 50 kilometer fra landets største kraftstasjon, har ikke strømmen kommet hit ennå. Så alt går på solcellepanel og bilbatterier. Jeg måtte til naboen for å kunne lade mobilen min, for min svigermors batteri var for svakt.
Inntil for rundt tre år siden, så var det heller ingen mobilsignaler i denne landsbyen, og selv ennå er signalene litt dårlige.

Vi overnattet i et enkelt tre og bambus hus. Dette minte meg litt om en hyttetur i skogen, eller telttur.
Det var lite isolerte vegger, der du hørte alt som pågikk i landsbyen, (og naborommet der det bodde 4 personer til), og hvis det blåste, som det gjorde mye av, hadde du en naturlig aircondition. Det var også utedo, uten sitte toalett og toalettpapir er en luksus ting (bambus kan brukes til mye:). Vi sov på enkel madrasser, med noen tepper og min kone opplevde å bli bitt av en mus på tærne under natten. Så mye som en hyttetur ja :)
Som en en litt eventyrlysten nordmann så trivdes jeg der, og også i de vakre omgivelsene ved vannet og fjellene.

Myanmar har hatt ett militærstyre i over 70 år, som har vanstyret landet på mange måter, og det er bare det siste året som en demokratisk valgt regjering har sitter ved makten. Men de har ingen enkel oppgave med å snu landet, med veldig mange etniske interne konflikter i landet.
Det er fremdeles mange etniske kriger som pågår, selv i shanstaten der jeg var.

Min kones bror driver en gård og planter mais, men på grunn av en etnisk krig som pågår i shanstaten nær den kinesiske grensen, får han ikke eksportert maisen nå, for veien dit er stengt. Hvis han skulle ha solgt maisen nå, ville han ha gått mye i underskudd, derfor trenger han å vente til veien, der de kan eksportere maisen over til Kina, åpner igjen. Vi har hjulpet ham litt med et lån slik at familien kan klare seg fremover til de får solgt maisen.
Matprisen er blitt høyere og valutaen har også svekket seg her, så det er flere som sliter nå enn for ett år siden, og optimismen jeg opplevde der, da jeg besøkte landet etter valget i 2016, oppleves nedadgående.
Dette er også grunnen til at det er en ny strøm av flyktninger som kommer over til Thailand, men det har blitt mye vanskeligere kår i Thailand for dem nå også. Det er blant annet vanskelig å få tak i lovlige papirer slik at de kan jobbe og bo her.
Jeg møtte mange vakrere og fantastiske mennesker på denne turen, og jeg sitter igjen med mange inntrykk!

Fattigdommen jeg møtte, fører også til mange triste skjebner, og vanskelige livsforhold. Min kone har blant annet vært i en slik situasjon, men jeg møtte også flere i familien hennes som sliter.
Som en liten jente som bor hos sin bestemoren (min kones eldste halvsøster). Foreldrene er i Bangkok og de prøver å sende penger tilbake til sin mor og datter for å kunne gi dem og de selv en og lysere fremtid.
De ønsker i første omgang å bygge et nytt hus for moren og datteren, men de har bare klart å spare opp ca 5 000kr (på 2-3 år) og de trenger rundt 14 000 for å lage et enkelt, men mye bedre hus.
Vi møtte også et ektepar som kranglet fordi det var for dyrt å sende sin eldste datter på 13-14 år på skole i en nærliggende by.
En gutt på også rundt 13 år er uten foreldre. Han bor, spiser og ligger hos forskjellige familie medlemmer. Han går heller ikke på noen skole. Hans eldre bror på 16 er i Thailand og jobber, og eldste søsteren har fått seg ny kjæreste og bor i en annen by, langt fra denne landsbyen.
En kvinne uten mann hadde flere barn å forsørge, hennes jobb var å lage stråtak, som hun tjente veldig lite på.

Dette er noen få av dem, og av og til føler man seg litt maktesløs når man ser alle skjebnene.
Men vi er glade for å kunne hjelpe litt til, både i Myanmar, men også her vi jobber i Nord-Thailand.

Vi var nettopp på et sted, her i Thailand, der de ventet nye immigrasjonsarbeidere (jeg vil kalle dem økonomiske flyktninger) nå, vi håper på og kunne få anledning til å besøke dem og oppmuntre dem snart. (Vi fikk oppmuntret en på lørdag)
Dette er også noe av det arbeidet vi allerede står i, og nesten dagelig drar vi rundt og oppmuntre og hjelper disse flyktningene. Våre hjerter er å hjelpe de som har et vanskelig og et knust liv på mange måter, og fortelle dem om Guds stor kjærlighet, og gi dem håp både for dette livet og det neste!

En liten side notat her også, om hvor sterke buddhister shanfolket er. Da Måkkham vokste opp fikk hun til stadighet høre at hun ikke var en ekte shan, fordi hun var en kristen. Hvis hun var en ekte shan så ville hun vært buddhist. Jeg har hørt dette utrykket flere ganger også: Å være shan er å være buddhist, så dette er et folkeslag som ikke er lett å nå ut til med de gode nyhetene.


Støtt oss økonomisk?
Hvis du skulle ønske å støtte oss med noe økonomisk, setter vi stor pris på det. 
Gjerne hvis det skulle være et fast beløp i måneden også.

Du kan gjøre en av tre ting.
Du kan bruke appen Vipps til tlf. nr. 900 90 354
Du kan gi på dette kontonummer: 9710 27 46787
Eller gi ved PayPal


Visjonen bak denne siden

1. Oppmuntre deg til å vokse i kristenlivet og en dypere forståelse av hvem Gud er og hans kjærlighet!
2. Hjelpe deg til å stå imot vår fiende, djevelen, slik at du kan få oppleve å leve et seirende kristenliv! Jak 4:7
3. Inspirere deg til å undervise andre!
4. Utruste og inspirere deg slik at du kan gå ut og fortelle andre om de gode nyhetene!