Spørsmål om Den Hellige Ånd

Spørsmål: Jeg har vært i noen på noen møter der taleren står framme og taler i tunger høyt over høytaler-anlegget og hele menigheten roper ut i tunger. Personlig har jeg ikke noe problem med dette, men kjæresten min synes dette virker litt "skremmende" og rart med tanke på det Paulus skriver i 1.kor.14.

Svar: Problemet i korintermenigheten var sannsynligvis at de alltid talte i tunger når de kom sammen og la mer vekt på dette enn å tale profetisk og vanlig tale. I sin glede over å ha fått og oppdaget tungene ble det en usunn balanse. Jeg tror ikke det galt å tale i tunger i ett møte, men når det er et offentlig møte der ufrelste og fremmede for tungene kommer, inn ville jeg nok ha latt være, eller i det minste forklart hva det er og hva som skjer. Jeg vil da også heller ha separate bønnemøter der vi kan bruke tungen så my vi bare orker, mens de offentlige ikke bruke det så mye eller unngå det.
Det er ikke så rart at de som er fremmede for tungtale tror at vi ikke er helt vel bevart, når vi taler i tunger alle sammen. Derfor sier også Paulus:
1Kor 14:23
23 Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og det så kommer inn noen som ikke er fortrolig med dette eller ikke er troende, vil de ikke si at dere er gått fra forstanden?

Som sagt tror jeg det ikke er helt galt å tale i tunger på møter, men jeg tror også at dette er et veldig godt råd fra Paulus.

Spørsmål: Du sier at DHÅ er en person/menneske? Er det ikke "bare" en ånd, Jesus var jo et menneske her på jorden, men trodde ikke at DHÅ kunne være det. Han tar jo bolig i oss, så sånn sett så er det jo riktig. Men kan du prøve å forklare det litt for meg?

Svar: I Joh 16 kaller Jesus Den Hellige Ånd (også kalt talsmannen, gresk: parákletos) for ham (ikke det), du finner dette også igjen på grunnteksten.
7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere.

Så i dette kan man si at DHÅ er en person. Det er flere grunner til at jeg også tror han er en person. I og med at han er en av treenigheten betyr det også at han er et med Jesus og Gud, de er personer og de er ett, samtidig tre, derfor vil jeg påstå at DHÅ også er en person.
DHÅ er ikke bare i oss, men også med oss.

Joh 14:17f
17 ...han blir hos dere og skal være i dere.
18 Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere.

I vers 18 her kan du se at Jesus sier at han skal komme til oss, her ser vi igjen dette med treenigheten de er ett, men samtidig tre.
Ikke helt lett å forstå det, men det er noen av de tingene du finner i Bibelen som vi må ta imot i tro.
En annen ting er at en ånd som svever her og der er ikke er veldig konkret. Men en person er noen vi kan snakke med. En ånd blir upersonlig, DHÅ er veldig personlig. DHÅ er en som vi kan prate til. Vi kan kanskje si at vi snakker med Gud eller Jesus, men teknisk sett er det til DHÅ for det er han som er på jorden. Jesus og Gud er i himmelen, i følge Joh kapittel 14 og 16. Jesus sier: nå går jeg til min far..

Det som skjer når vi ikke ser på Gud som en personlig Gud er at vi distanserer oss fra ham. Hvis Gud er i himmelen er det lang avstand til ham, men Gud er nå, alltid nær oss, ved sin Hellige Ånd. Jeg opplevde ubevist i mange år at Gud var langt borte og lite personlig. Jeg ba, men det var ikke som til en person som var nær meg. Da jeg oppdaget at DHÅ faktisk var en person, forandret dette veldig mye av mitt personlige forhold til Gud. Jeg oppdaget at Han er faktisk en venn som jeg kan snakke til, jeg kan til og med ha en dialog med Ham. DHÅ er en person som trøster og hjelper (som bla. er navnet på DHÅ betyr) som alltid er nær og vil alltid være der.

Svar: Vi feirer pinse fordi det var den dagen da Den Hellige Ånd ble gitt til alle mennesker. Dette er faktisk en av de største begivenhetene i den kristne troen. For det var på pinsedag at den første kristne menighet/kirke ble opprettet og spredingen om budskapet om Jesus startet.

Å motta Den Hellige Ånd som de første kristne gjorde på pinsedag vil si å få en kraftutrusting som gjør en frimodig og til å virke i den overnaturlige kraften som Gud har.
På de første kristen viste Den Hellige Ånd seg som en ildtunge og de begynte å snakke på en frimodig og en overnaturlig måte, de mottok tungen.
Du kan lese om den første pinsedag i historien i Bibelen, I Apostlenes gjerninger og de første kappitlene der.

Se også denne siden

Svar: Hvis du leser sammenhengen i Matt 12 sier Jesus dette til fariseerne. Jeg tror Jesus sa dette fordi fariseerne ikke trodde på den gjerning Den Hellige Ånd gjorde gjennom Jesus. Han hadde jo nettopp drevet ut en ond ånd av en person og de beskylder ham for å gjøre dette ved Be'elsebuls ånd, eller djevlenes ånd.
Jeg tror det å spotte Den Hellige Ånd er å fornekte Hans eksistens. Det vil si å fornekte kraften, fornekte at han overbeviser om synd, dom og rettferdighet (Les John 16:8-12) og fornekte at Han er en del av treenigheten. Hvis man fornekter disse tingene vil man aldri kunne komme til Gud, og dette finnes det jo heller ikke tilgivelse for.

Spørsmål: Ananias og Saffira måtte begge dø fordi de hadde løyet for Gud. Jeg må ærlig innrømme at dette er en av de skumleste historier i hele Bibelen. Hvor lett er det vel ikke å fortelle en usannhet? Kan du muligens belyse dette litt bedre for meg.

Svar: Ananias og Saffira hadde gale motiver, de ville gjerne ha en høy possisjon i menighetne ved å si at de hadde ofret alt for evangeliet. De prøvde å lyve til seg en posisjon i menigheten.
En annen side ved denne historien er at i den første menighet var det en stor salvelse, kraft og nærvær av Den Hellige Ånds renhet. I det gamle testamentet kan du lese om hvordan prestene som skulle inn i det aller helligste måtte gå igjennom mange renselse ritualer. Hvis de ikke gjorde det eller en person som ikke var en prest ville de dø. Dette er mange bilder på hva det vil si å komme innfor en ren og hellig Gud. Renhet har alltid vært viktig.
Jeg tror at hvis vi hadde hatt den samme salvelse over våre menigheter i dag ville mange falt død om. Men jeg tror også at grunnen til at vi ikke ser så mye av Guds kraft (tegn og under o.s.v.) i våre menigheter i dag er nettopp på grunn av at Gud ser at menigheten ikke er klar for denne kraften, og han er nådig og tålmodig med oss og venter på at vi skal omvende oss. Jeg tror at skal vi se mer av Guds kraft trenger vi også mer renhet. Når vi innvier oss som et folk eller menighet (og jeg tror at noe er på gang i Norge) tror jeg vi får oppleve mer av Guds kraft. Og i det vi opplever mer av Guds kraft vil også folk som har gale motiver og som vil skape splittelse i menigheten bli åpenbart, kanskje til og med så kraftig som det skjedde i den første menighet.

Spørsmål: Jeg tror Den Hellige Ånd taler til meg gjennom en indrestemme, d.v.s. gir meg sine tanker inni meg. Jeg har vanskelig for å bedømme om det er fra Den Hellige Ånd eller andre/meg selv. Hvordan kan jeg skille det?

Svar: det å lære seg opp til å høre Guds stemme som noen ganger å lære seg et språk, og jo mer man våger å bruke det jo mer sikker blir man på at det er Den Hellige Ånd som taler. Man må rett og slett våge å ta feil til å begynne med. Det som er viktig er å ikke begynne med de helt store tingene, men begynn i et miljø der man kan prøve og feile litt. F.eks. samle noen som ønsker å høre Guds stemme og begynn å be for hverandre. Det er heller ikke alltid jeg sier at: Så sier Herren, men jeg starter med å be, og ofte når jeg starter å be får jeg klare innskytelser om hva konkret jeg skal be om og da ber jeg rett inn i dette. Da hender det ofte at jeg får en respons tilbake at det du ba om traff veldig godt.
Hvis du sier en ting som ikke stemmer så er det viktig å være ydmyk å si at jeg tok feil, det var feil og profetien var fra meg selv. Dette kan forekomme fordi vi ser stykke vis og delt og karet som Gud bruker, det vil si deg og meg, ikke er perfekt ennå.

Spørsmål: Hvor stor mulighet har Guds motstander til å gi meg slike tanker?

Svar: Så lenge du ikke har gale motiver og du i ditt hjerte ønsker å gjøre dette for andres oppmuntring, oppbyggelse eller trøst har du ingen ting å frykte for ham.

Frykt for profetisk tale [topp]

Spørsmål: Jeg opplever også å bli skremt fra å bruke profetisk tale. Hvordan kan jeg få bukt med frykten?

Svar: Den beste måten å bli kvitt frykte på er jo å våge å gjøre det, glemme sin stolthet og å stole på Gud. Kanskje ikke en ny og revolusjonerende tanke, men allikevel en viktig sannhet. Begynn også i det små, f.eks samle noen venner som også ønsker å vokse i disse tingene og begynne å be og profetere for hverandre. Eller være åpen når du ber for folk, og hvis du får en innskytelse om å be inn i en spesiell ting, be det ut, og spør etterpå om det du bad stemte.
Se også mer om profetiens gave.