Tore i Aserbajdsjan

Fra januar til mars i år (2001) var jeg på besøk i et spennende land som ligger som ligger i Kaukasus ved det Kaspiskehav.

Aserbadjanere er et veldig åpent og gjestfritt
folk noe vi opplevde mye av. Aserbajdsjan er et
muslimsk land og mange har et blide av muslimer som fatalistiske, terrorister eller hat mot vesten og spesielt mot kristne. Men det er ytterst få muslimer som er slik. Mange muslimer har en dyp lengsel etter Gud og de snakker gjerne om åndelige ting og om Gud og gjerne med kristne. Under oppholdet mitt i dette landet fikk jeg mange gode samtaler om Gud, og jeg fikk knyttet mange nye vennskap.

Aserbajdsjan er et
muslimsk land

En ting vi absolutt kan lære fra dette folket er vennskap. Det er noe man setter høyt og betyr noe mye mer enn hva vi opplever her i vest.

Her er noen av mine opplevelser:

Vær min lærer!

En gang vi hadde samtaler på en kristen bokkafe med studenter fikk jeg et spennende spørsmål fra en person som studerte Islam ved det Islamske universitetet, og det var: "Kan du forklare meg denne boka" og han pekte på Bibelen som jeg hadde med meg. Jeg ville selvfølgelig det, og jeg begynte fra begynnelsen med å forklare syndefallet og det gamle testamentet for ham. Da jeg kom til det nye testamenet, og om Jesus, ventet jeg på at han ville avbryte meg. Jeg hadde hatt en del samtaler med andre muslimer før, og hver gang jeg prøvde å forklare Jesus for dem, avbrøt de meg eller sporet samtalen inn på noe annet. Men det skjedde ikke denne gangen, han virket derimot mere interessert enn før. Etter at jeg hadde forklart evangeliet for ham, sa han, (tolken som var med sa det samme): "Dette var veldig interessant, nå forstår jeg mer. Kan du være min lærer?" Jeg skulle dra noen dager senere så jeg fikk ikke møtt denne personen flere ganger, men jeg oppmuntret ham til å komme tilbake til det stedet vi var slik at han kunne møte andre kristne som kunne fortelle han mer.

Vår muslim venn!

Vi kom også i kontakt med en annen troende muslim, han ble vår gode venn og hjelper på mange måter. Han hjalp oss blant annet da jentene på teamet ble kastet ut av leiligheten sent en kveld. Husverten kom en kveld og ville ha mer penger av oss, noe hun absolutt ikke hadde krav på. Vi hadde betalt hva vi skulle. Hun begynte å skylle på at vi hadde ødelagt mange ting i leiligheten og var virkelig sinna. Denne kvinnen var ikke ved sinne fulle fem, og det ble et stort oppstyr av det hele. Situasjonen var på et tidspunkt som følger: Noen av oss dro til en annen leilighet for å be resten av jentene var i et annet rom å ba, en muslim, vår venn Musvik, tok av seg på beina gikk på badet og ba til Allah, mens noen av oss var med en hysterisk kvinne i stua. Musvik var veldig trist på grunn av situasjonen og vi merket at vi ble gode venner etter denne episoden. Gud snudde det til noe positivt. Vi fikk snakket mye om Gud med Musvik, og like før vi dro gav vi han en engelsk Bibel, noe han hadde ønsket seg. Han hadde lest det nye testamentet, men ikke det gamle så han satte veldig pris på dette. Vi fikk også satt han i kontakt med lokale kristne der og han kommer hver lørdag nå til engelskkurs som de arrangerer.

I en landsby

I februar var vi en landsby. Her opplevde vi også mye spennende. Vi kom i kontakt med mange ikke kristne gjennom et engelsk læresenter og et universitet. Vi besøkte dem der og inviterte dem til å komme til seminarer som vi hadde hver lørdag. Først kom de etter at seminaret var ferdig, neste gang kom de midt i møtet. Siste gange var de på hele seminaret vi hadde om Guds farshjerte. Vi inviterte også dem til å komme neste dag på et møte som en lokal kirke hadde. På dette møtet kom ca 10 personer som vi hadde hatt kontakt og som ikke var kristne og de fikk høre evangeliet forkynt fra de lokale kristne. Dette var et høyde punkt for meg, for noe av målet vårt var å prøve å få alle de vi kom i kontakt med satt i forbindelse med de lokale kristne.

Filmet oss!

En av de som vi fikk mest kontakt med filmet møte vi hadde på den siste lørdagen og på søndagen vi var der. Noen dager tidligere hadde han sagt til meg: "Jeg tror ikke på Gud, men jeg har to spørsmål: Hvor kommer dinosaurusene fra i følge Bibelen og hvorfor drepte Gud mennesker slik det skjedde i Sodoma og Gomorra?" Prøvde etter beste emne og svare han på disse spørsmålene. Jeg er ganske sikker på at både gjennom samtaler og det vi gjorde fikk brakte han mye nærmere Gud.

Gi meg en Bibel!

En annen ikke kristen som også ble vår gode venn og oversetter av og til, var med på stort sett alt det vi gjorde. Møter, seminarer o.s.v. Han var også med i et dramastykke vi hadde om Jesus som vi fremførte det siste møte vi var på. Han kom også til oss den siste dagen og ville ha en Bibel, vi hadde litt dårlig tid og vi fant ingen Bibel akkurat da, så vi sa at han kunne få en seinere av de lokale kristne. Men han sa: Jeg trenger en nå. Vi lette litt til og vi fant en russisk Bibel som vi gav ham. Tror også at han har blitt en kristne nå selv om vi ikke hørte at han bekjente det.

En siste historie:

Vi hadde også en fjelltur med noen av de lokale kristen og noen studenter. På denne turen fikk jeg en samtale med tolken vår, som er en brennende kristen, om dette med Gud som ønsker å tilgi. Mens vi snakker spør hun meg om jeg kunne forklare henne på en enkel måte, slik jeg hadde gjort på et møte uken før, om hvorfor man trenger Jesus, og det gjorde jeg.

Noen dager senere får jeg vite at hun hadde ledet noen til Jesus den samme dagen vi hadde pratet sammen. Det var en person som var med oss på fjellturen, og som jeg også hadde fått pratet litt med. Dette var veldig oppmuntrende for meg. Jeg var egentlig ikke helt bra denne dagen og hadde jeg tenkt å bli hjemme, men fordi det var to andre på teamet som var syke følte jeg at jeg burde være med, og det var noe jeg ikke angret på.