1. August 2004

Ching og meg

Dette nyhetsbrevet blir ganske personlig, men jeg håper allikevel at det kan være til oppmuntring, selv om ting kan virke litt håpløst av og til. Jeg skriver også litt om mine planer fremover.

Nytt fra shanfolket og Thailand
Mine tanker går mye til shanfolket, og av det jeg har hørt går det bra med dem der ute. Jeg ber mye for dem. Husmenigheten møtes fremdeles hver uke, og Ching vår lokale evangelist er fremdeles ivrig i troen og leder husmenigheten.
Jeg har hørt at det går veldig bra med Pi Amhara, Thai damen som driver det gjestehuset som jeg bodde på. Hun ble en kristen samme dagen jeg dro. Det går også bra med han hun bor sammen med, Dunken. Han hadde et sår i bendet som ikke ville gro, men det har vist grodd bra nå.
Jeg lengter ut igjen, og jeg håper fremdeles på å dra tilbake til Thailand i oktober eller november.
Pi Amhara og dunken

Aller siste nytt (2. august)!
Shan teamet var i helgen i Fang og de døpte åtte Shan kristne. De døpte i tillegg Pi Amhara. Thai damen som driver gjestehuset jeg bodde på og ble kristen for noen måneder siden.
Jeg hørte også siste nytt fra Mea Mau, husmenigheten. En del har flyttet fra stedet, noe som dessverre er ganske vanlig når de er flyktninger. Så husmenigheten teller endel mindre personer nå.
Arbeidet har nylig startet opp et arbeid med 50 barn i en grense by i Burma kalt Tachileik. Der jobber vår medarbeider Alo. Alo vil også dra til Rangoon i høst og ta en kirkeplantingsskole i Ungdom i Oppdrag.

Be gjerne for disse tingene!

Ching og Mario døper PI Amhara

Helsen
Skulle ønske jeg snart kunne gi noen gode nyheter på dette område, men akkurat nå er jeg i en fase der jeg rett og slett ikke vet. Grunnen er at ting forandrer seg hele tiden, spesielt når det kommer til pusteproblemene. En dag kan jeg være bra, en annen ikke. Det kan til og med forandre seg fra time til time, og jeg kan aldri forutsi det. Det kan være mildt sagt frustrerende til tider, spesielt når pusteproblemene kommer. Jeg har tatt noen tester og legen min sier også at det ikke er vanlig astma, men forbudet med allergier. Problemet er at ingen medisner hjelper meg noe særlig. Det som er litt positivt i det hele er at jeg har mindre problemer med pusten nå, selv om jeg aldri vet når pusteproblemene kommer igjen. Baksiden med det er at når pusteproblemene ikke er så ille, er magen forferdelig vond og jeg har ofte kraftig hodepine. Jeg vet nesten ikke helt hva som er best, men jeg foretrekker kanskje det siste. Dette gjør meg igjen veldig asosial, for jeg orker ikke å være sammen med andre når jeg er riktig dårlig, og jeg vet aldri heller når jeg blir ille så da blir det vanskelig å planlegge et besøk. Føler jeg ikke har fått tatt så mye kontakt med mange som jeg gjerne skulle ønske når jeg er i Norge, det beklager jeg.
Selv om enkelte dager kan være utrolig tøffe, har jeg aldri gitt opp håpet. Jeg vet hva Gud har kalt meg til, og jeg vil bli fri fra denne byrden. Jesus sa: ”Kom til meg alle deres som strever og bærer tunge byrder for jeg vil gi dere hvile.” Jesus bar min byrde, min sykdom på seg.
Han tok også all forbannelse da han døde på korset i følge Galaterne 3:13, og sykdom er en forbannelse.
Gal 3:13
 13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

Å få røre ved kappen hans!
Jeg kan føle meg mange ganger som denne kvinnen i Bibelen som hadde hatt en blodsykdom i 12 år(Mark 5:25-34). Hun hadde prøvd alt, lidt mye under mange leger og hadde brukt alt det hun eide på å prøve å bli frisk, men det hadde heller blitt verre med henne. Men så fikk hun se Jesus, og hun tenkte med seg selv: ”Får jeg bare røre ved kanten av kappen hans blir jeg helbredet!”
Jeg vet at Gud elsker meg (og deg) like mye som denne kvinne og han ønsker å sette meg (og deg) fri. Jeg tror fult å fast på at denne sykdommen ikke er fra Gud. For Jesus gikk omkring og gjorde vell og satte fri alle de som var underkuet av djevelen.
Jeg vet at det bare handler om å få tak i kappen hans. Jeg tror vi ofte har en del sperrer, kanskje spesielt her vesten, som gjør at vi ikke fult ut stoler på Gud. Ikke det at Gud fordømmer oss for det, og jeg føler heller ikke noen fordømmelse, men det er et faktum. Jeg tror heller ikke vi må gjøre en masse for å oppnå helbredelse, for alt er av nåde og vi lever ikke under lovens forbannelse, men vi har ofte mange tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Det kan ofte være en hindring for helbredelsen.
Denne kampen kan være tøff for meg av og til, spesielt når man ser liten forandring. Og da trenger man litt påfyll av tro.

Til USA

I sommer snakket jeg med en venn av meg som jobber i Ungdom i Oppdrag. Han har kontakter ved et bønnesenter i USA som Ungdom i Oppdrag har mange forbindelser og samarbeid med. Etter at jeg hadde snakket med ham, satte jeg meg ned ved PCen og gikk inn på hjemmesidene til dette senteret, og jo mer jeg leste om det jo mer følte jeg at dette er noe Gud ønsker at jeg skal gjøre.
På dette senteret har de blant annet 24 timers lovsang hver dag. De har også noe som kalles helbredelsesrom der de ber for syke. I tillegg er det mye bra undervisning der og praktisering, blant om annet nådegaven(i 1 Kor 12). Og det er noe jeg lengter etter å se mer av i mitt liv. Dette er også faktisk en del av et veldig kjent profetsenter, med en som heter Paul Cain.
Jeg tror stedet er ypperlig plass for å kunne søke, og å møte Gud på en ny måte. Gud kan selvfølgelig møte meg her hjemme, men det er noe med det å komme inn under en atmosfære av tro og bønn som det er på dette stedet. Jeg har prøvd så å si alt og brukt masse penger på leger uten og blitt bedre, så hvorfor ikke prøve?
Jeg vet at dette også er et veldig bra sted i forberedelser til å jobbe blant shanfolket, trenger masse påfyll. Jeg tror jeg kunne hatt godt av og dra dit selv om jeg ikke hadde vært syk til og med.
Gud har virkelig lagt ting til rette for meg også. Gjennom en jeg har hatt kontaktet med på e.mail har jeg fått et sted å bo i gangavstand fra senteret. Det ser ut til at jeg ikke trenger å betale så mye for det heller. Gud er god!
Stedet heter forresten Internernational House of Prayer (Ihop) eller Friends of the Bridgroom, du kan lese mer på denne siden: http://www.fotb.com/
Senteret ligger i Kansas City, Missouri og ledes av en som heter Mike Bickle.

Min reiseplan for høsten er som følger:
Jeg drar den 23. august til USA. Skal være der i seks uker frem til den 30. september. Og i slutten av oktober, eller begynnelsen av november vil jeg dra til Thailand igjen. 

Det økonomiske
Igjen vil jeg si at Gud har vært trofast på dette område, men jeg står ovenfor en utfordring til høsten. Både tannlege, legeregninger, spesial mat og medisiner har tært på mine resurser. Jeg har bruk ca 8000,- kroner på lege og tannlege (problemet mitt kan sitte i munn og jeg har hatt behandling for dette) siden jeg kom hjem i mai. Jeg kunne ha jobbet mye i sommer også hvis jeg hadde vært frisk, men det har jeg ikke vært, og da har jeg heller ikke fått jobbet. Nå holder budsjettet mitt frem til september/oktober, men etter dette har jeg en utfordring. Det som ville hjulpet budsjettet mitt ganske mye var å få inn 1000 kroner mer hver måned. Og det er mitt trosmål. Vær gjerne med meg å be om dette, eller du kan også gi meg beskjed hvis du skulle ønske å støtte meg med et beløp (alt fra 100 og oppover) i måneden. Du kan selvfølgelig også gi meg en engangsgave.
Mitt kontonummer er: 9710 2746 787 Adresse: Grimerudvegen 81, 2312 Ottestad. Du kan også kontakte meg på tlf 900 90 354 eller mail torej@btww.net.
Bruk gjerne skjemaet under!

Bønneemner

• Be for mine venner i Thailand både for misjonæren der og mine Shan og Thai venner.
• Be fortsatt for beskyttelse over de nye kristne, over Ching og husmenigheten Mea Mau!
• Be at Gud virkelig skal møte meg når jeg drar til USA. Jeg vet at Han vil men det er en som ønsker å ødelegge for meg.
• Be om at sykdommer må slippe taket.
• Be også for den økonomiske utfrodringen.
• For de som ble døpt
• For de 50 barna vi hjelper i Tachileik
• For vår bedarbeider Alo som jobber i Burma.

Presentasjon av arbeidet I sommer har jeg prøvd å sette sammen en liten presentasjonsvideo om arbeidet. Hvis du ønsker å se den kan du se denne siden: Presentasjonsvideo Lederen for arbeidet Mario og Mariann Lao kommer til Norge i august og skal være her frem til januar. Hvis du skulle ønske å ha besøk av dem i din menighet og fortelle om arbeidet, kan du ta kontakt med dem på mlao@loxinfo.co.th, eller gi meg beskjed og jeg vil formidle det videre.

Jeg jobber med et arbeid blant et unådd folkeslag som drives av Ungdom i Oppdrag og
ledes av et norsk/filippinsk ektepar. Dette er mailer som jeg har skrevet om mine opplevelses i Thailand.
Les flere mailer

Mer om arbeidet

Gud velsigne deg!

Tore