Slide 4

Previous Next

En ekte "bush" misjonær opplevelse.

Opprettet tirsdag 19. mars 2013 01:00 Publisert Treff: 3808

Overordnet kategori: Nyhetsbrev fra Tore og Måkkham - Kategori: Nyhetsbrev 2013

Nyhetsbrev fra Tore, mars 2013

Jeg var bedt på et karen bryllup i Nord-Thailand. Da vi nådde en by i Nord-Thailand, sto det noen som skulle vise oss veien og vi fulgte dem og vi kjørte inn på en liten smal murveg der to biler ville ha problemer med å møtes.
Etter 5-10 minutter tenkte jeg at vi kommer sikkert snart frem nå, men da begynte de stupbratte veiene og alle svingene, og slik fortsatte det inn i jungelen på en til tider dårlig murveg. 

Etter rundt en time, uten å ha sett noen bebyggelse og jeg kunne telle de jeg hadde sett på veien med en hånd, begynte det å bli mørkt og jeg lurte på: Kommer vi aldri frem? Jeg tenkte: Dette hadde passet bra inn i programmet på NRK som heter: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.


 

Share

 Du kan lese dette nyhetsbrevet ved å trykke på bildet under,
dette er et pdf dokument.

Du kan også lese teksten under.
(men jeg vil anbefale å se pdf. dokumentet.)

Trykk på denne linken eller på bilde, og nyhetsbrevet vil åpne seg i et nytt vindu
(eller vil bli lastet ned og åpnet i et pdf. program).

Du kan laste ned et pdf dokument og printe dette nyhetsbrevet ut her!
(for å laste ned høyre klikk musa og velg lager mål/lenke som)

Se flere av mine nye bilder fra arbeidet på følgende sider.

 


NB! Hvis du vil se bilder og printe dette nyhetsbrevet, last ned pdf dokumentet over.


Hører det har vært en kald mars i Norge, det har faktisk vært "kaldere" her i Nord-Thailand en normalt også, med temperaturer ned mot "bare" 15 grader på morgenen. Men nå har vi kommet inn i den varmeste tiden på året, der maks temperaturen kan ligge på 35-40 grader.
Dette nyhetsbrevet vil i stor grad handle om en ekte "bush" misjonær opplevelse jeg hadde. Jeg har også noe få andre oppdateringer og bønneemner.

En ekte "bush" misjonær opplevelse..
Jeg vet ikke alltid hva slags bilde du har av en misjonær? Men kanskje historien jeg nå vil fortelle deg er mer slik du forestiller deg en misjonær tilværelse? Når er det heldigvis ikke helt slik alltid, dette er faktisk mer et unntak.   

Det hele begynte med vi fikk en invitasjon til et Karen bryllup i en Karen landsby noen timers kjøring fra Chiang Mai (Karen er også et folkeslag fra Burma, og vi hjelper dem en del også). Jeg hørte at det skulle være ikke så lang unna en liten by nord for Chiang Mai. 
Da vi nådde denne byen, sto det noen som skulle vise oss veien og vi kjørte inn på en liten smal murveg der to biler ville ha problemer med å møtes. Etter 5-10 minutter tenkte jeg at vi kommer sikkert snart frem nå, men da begynte de stupbratte veiene og alle svingene, og slik fortsatte det inn i jungelen på en til tider dårlig murveg. 

Etter rundt en time, uten å ha sett noen bebyggelse, begynte det å bli mørkt og jeg lurte på: Kommer vi aldri frem? Jeg tenkte: Dette hadde passet bra inn i programmet på NRK som heter: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Etter en time og 15 minutter kom vi endelig frem til en landsby, men vi stoppet ikke der heller, men til slutt, i den aller siste landsbyen kom vi endelig frem.

Før på dagen hadde jeg også hentet DTS teamet fra Norge, som også var med, i en annen landsby, og jeg hadde også der kjørt på mange bratte og svingete veier. Jeg fant ut at jeg hadde kjørt bil i over 6 timer, og var rimelig sliten. 
Etter hvert ble vi innlosjert og vi fikk sove i huset til brudgommen der hele familien også sov og der festen var. Selv om bryllupet var på morgenen dagen etter, hadde de alt startet festen. De fortalte oss at mange vil nok være oppe hele natten, for de er spente på morgendagen. 
For å si det slik, så var ikke det enkle tre huset så veldig lydisolert, så det var ikke akkurat stille når jeg skulle legge meg på min harde og tynne madrass. Jeg kan være litt lydfølsom, og får ikke sove med mye lyd rundt meg, og i tillegg hadde jeg glemt ørepropper. Jeg lurte på hvordan dette ville gå, men fordi jeg var så sliten så klarte jeg og sove noen time inntil ca klokken fem da de begynte med å forberede bryllupsmaten og alle i familien sto opp. (Tror kanskje det hadde vært stille i ca 3 timer)
Etter å ha klart å komme litt sent til vielsen (hadde missforstått tiden litt), var det hele over på mindre enn en time. Så var bryllupsmiddagen klar som var bestående av sticky rice, grønnsaker og kjøtt.

Måltidene ble spist med hendene, og jeg vet ikke om det var at jeg ikke hadde vasket hendene mine bra nok, eller om det var noe i kjøttet til en av rettene som gjorde at jeg begynte å føle meg kvalm. Dette fortsatte utover ettermiddagen og kvelden, og jeg merket også at jeg begynte å få feber.
Jeg sov rimelig dårlig den neste natten også, og frøs en del.    

På morgenen følte jeg meg litt bedre, men etter en time eller to ble jeg dårligere igjen, og følte trangen til å finne et toalett. Jeg må si jeg på dette tidspunktet savnet et normalt toalett, skal ikke gi deg flere detaljer om dette. 
Jeg hadde også fremdeles høy feber og var slapp og trøtt. Vi skulle dra hjem igjen på ettermiddagen, og jeg tenkte: Hvordan i alle dager skal jeg klare å kjøre de tre timene på de svingete og dårlig veiene ned til Chiang Mai igjen? 
Jeg hadde også behov av å finne et apotek, men det nærmeste var en og en halv time unna.

Men jeg ba og vi ba, og jeg hev innpå to smertestillende som heldigvis noen hadde med seg. De tre timene jeg kjørte bil klarte jeg å holde meg unna toalettet, og jeg var ganske pigg, så Gud hørte våre bønner, men da jeg kom til Chiang Mai ble jeg sengeliggende den kvelden og neste dag med høy feber og diaré.

Etter to dager dro jeg også til legen, fordi jeg ikke ble bedre. Det viste seg at jeg hadde fått noe tarminfeksjon og fikk medisiner mot dette.  Etter litt over to uker nå så har jeg så og si blitt bra igjen.

Dette er faktisk første gangen i mine åtte år som misjonær at jeg har blitt så dårlig at jeg måtte oppsøke lege, så denne opplevelsen var heldigvis ikke normalen.
Men de var spennende å være i et Karen bryllup, og det er nok en opplevelse jeg vil huske for en god stund.

Fra arbeidet i Fang.
Arbeidet i Fang går bra akkurat nå, og vi gleder oss til å få besøk av et Kruss (Kristen russ) team nå i påsken.
Pi Gjow og Pi Ngje avsluttet DTSen i februar og de har nå kommet tilbake til Fang, og jobber med oss.
Det begynner å nærme seg sommerferien og fellesferien her i Thailand også, den er i april, og det er bare litt over to uker igjen av dette skoleåret for barna på skolen vår. Vi vil starte opp igjen i juni.
Tip, kona og deres ett år gamle datter opplevde å bli påkjørt av en bil i februar mens de kjørte motorsykkel, de hadde veldig englevakt da ingen av dem kom til skade, til tross for at motorsykkelen var ganske ødelagt. 
Tip sin kone ble også veldig syk med dengee feber rett etter på, men er heldigvis frisk igjen nå.

Hvis du skulle ønske å gi en gave til Shan arbeidet, kan du bruke dette kontonr:
Shan Arbeidet 1638 19 72309

Se to helt nye videoer fra arbeidet vårt under!

 


 


Mine nettsider

Jeg har også noen nettsider som jeg driver, og jeg opplever stadig at den er til god hjelp for mange. Nettbibelskolen som jeg startet for to år siden teller i dag over 460 påmeldte, jeg har også ca 100 personer innom hver dag på sidene mine.

Støtte meg personlig

Hvis du skulle ønske å gi en gave til meg personlig som en støttet til det jobber med i Thailand og på nettet (www.nettbibelskolen.com og www.bibelundervisning.com ).

Du kan  bruke dette kontonr: 9710 27 46787

Du kan også gå til denne side!


 

Våre nettsider (Shan Outreach Center)

Ta deg gjerne en titt på nettsidene til tjenesten vår! Der kan du se videoer, lese våre nyhetsbrev, lese informasjon om shanfolket, finne ut hvordan du kan støtte arbeidet m.m.

 Ønsker du å gi til arbeidet blant shanfolket?

Vi trenger fortsatt faste givere til arbeidet vårt, hvis du skulle føle for å gi en gave enten det er fast eller en engangsgave, kan du bruke kontonr. som du finner ved linken under:

http://www.shanoc.com/hjelpe.html

 


Se flere av mine nye bilder fra arbeidet på følgende sider.

På Facebook

På Picasa (best oppløsning på bilder)

Shan arbeidets Facebook side.


 

Gud velsigne deg!

Tore Johannessen

Få oppdateringer om ny undervisning

Meld deg på oppdatering og seminar

* indicates required
 

Visjonen bak denne siden

Helbredelse og gjenoppretting av mennesket og menneskers liv er en oppdagelse av to viktige sannheter: Hvem Gud er, og hvem du i sannhet er!
1. Oppdage at Gud er kjærlighet.
2. Oppdage hva det vil si at du er skapt i Guds bilde og din verdi.
Se: Kjernen i det jeg underviser, Visjonen og Hvem er Bibelundervisning?