Husk å meld deg på

Meld deg på seminar og oppdatering

       Se link over

Støtt/gave/avgift


      Vipps:  900 90 354
   Kontonr 9710 27 46787

Dette er en Vimeo video, du kan også se den på YouTube hvis du foretrekker det. 

Lytt til undervisningen!


Jeg ønsker å fortelle deg et vitnesbyrd fra mitt eget liv når det kommer til dette med gjenopprettelse, helse og helbredelse, for Gud har hjulpet meg til å bli frisk fra kraftige og livstruende matallergier og depresjon.

Sommeren 2001 begynte jeg å bli dårlig. Jeg kunne av og til ha astma lignende symptomer, pluss en del magesmerter, irritabel mage og ofte mye hodepine, konsentrasjonsvansker m.m.
Jeg gikk til legen, og fikk noe astmamedisiner, men av dem ble jeg bare verre. Da oppdaget de at jeg hadde sopp i halsen, og jeg fikk soppmedisin mot dette, men etter sopp-kuren ble ikke ting bedre, men de ble etter hvert bare enda verre.

Jeg ble sendt til mange forskjellige doktorer og de gav meg mange forskjellige medisiner, men alt hva jeg prøvde på gjorde meg bare verre.
Jeg var til slutt veldig lei og fryktsom, for til tross for mange prøver fant ikke legene noe galt med meg.
Legene trodde heller ikke helt på meg at jeg var syk.


Etter omtrent seks måneder kom jeg over noen som hadde hatt noe lignende, og de sa at det kanskje var noe som het candida-allergi, en slags soppinfeksjon. Og denne candidaen førte til at jeg hadde mange matallergier.
Da jeg kom tilbake til Norge, dro jeg på en alternativ klinikk i Oslo, som sa de kunne hjelpe meg til å bli frisk. Jeg tok noen dyre timer, og fikk beskjed om å gå på en to måneders streng diett der jeg ikke skulle spise blant annet: Sukker, mel, gjær, sopp, brød, melkeprodukter m.m. Pluss at jeg måtte ta en del dyre naturmedisiner. Jeg gjorde dette i over tre måneder, men ble ikke bedre.

Etter seks måneder kom jeg over en artikkel på nettet om amalgam fyllinger, og pga kvikksølvet som dette utgav, kunne man få candida-allergi. Jeg hadde ganske mange amalgam fyllinger, så jeg tenkte at det må være løsningen.
De på den alternative klinikken trodde ikke helt på det, så jeg fant en ny alternativ lege som gjorde det. Og jeg begynte på en smertefull og dyr prosess med å fjerne all amalgam i tennene mine. Det tok over ett år, og kostet meg rundt 20-30 000 kroner. All venting, og at ingen ting ble bedre gjorde at jeg ofte var deprimert og frustrert.

Da jeg var ferdig med dette, måtte jeg gå igjennom noen dyre kurer som skulle rense kroppen min for kvikksølv og andre ting. Og etter dette begynte jeg igjen på en to måneders streng diet og kur for å bli frisk, men etter tre måneder var jeg fremdeles like ille.
Jeg begynte å spise mindre og mindre utvalg av mat, og jeg reagerte allergisk på mer og mer. Jeg begynte å bli rimelig frustrert, og da jeg kom til den alternative doktoren, skjønte han ikke hvorfor jeg ble dårligere.
Men da sa han at han hadde fått en ny naturmedisin som hadde hjulpet andre med min sykdom. Jeg prøvde denne medisinen, men etter to dager ble jeg så dårlig at jeg måtte stoppe. Jeg fikk veldig store pustevansker, pluss hodepine, svimmelhet m.m. Det verste var nok at jeg hadde veldig vanskelig med å puste inn. Etter som dagen gikk og jeg ikke ble bedre, begynte jeg å få panikk. Jeg ringte doktoren, men han kunne ikke hjelpe meg, og han skjønte ingen ting.
Jeg kunne heller ikke gå til noen vanlig lege, for de hadde også gitt meg opp.

Da kom jeg over en annen alternativ lege, som var enda mer alternativ enn den forrige. Kontoret hans var tydelig preget av østlig religion og filosofi, men jeg var så desperat at jeg var villig til å prøvde hva som helst for å bli frisk. Han hadde selvfølgelig noen nye kurer for meg, og jeg fikk ett svakt nytt håp. De hjalp litt til å begynne med, men så ble det verre igjen, og etter noen måneder og noen tusen kroner senere ristet igjen denne doktoren på hode, og han visste heller ikke hva han skulle gjøre med meg.

Nå var jeg virkelig deprimert og fryktsom, alt jeg hadde prøvd på av doktorer var mislykket. Jeg merket at min tro på Gud hadde blitt svakere også, for hvor var han i alt dette? Jeg hadde ropt ut til ham i min frustrasjon, men det føltes ikke som han hadde hørt meg. Det var også noen som sa til meg at det kanskje var Gud som ville at jeg skulle være sjuk, kanskje han hadde en skjult mening med det. Dette hjalp meg så absolutt ikke, og dette fikk meg ikke akkurat til å søke Gud mer, eller føle meg bedre. Men allikevel gav jeg ikke opp Gud, jeg visste dypt i mitt hjerte at Gud var god og at han ikke hadde forlatt meg.

For det meste lå jeg bare våken i sengen, for å gå gjorde det vanskelig for meg å puste. Nettene var ofte verst, jeg kunne våkne opp midt på natta av at jeg ikke fikk puste, og gispet etter pusten. Noen ganger var jeg i halv søvne, og jeg følte jeg ikke fikk puste ordentlig, men jeg klarte heller ikke å snu meg og våkne skikkelig opp. Dette var mildt sagt et mareritt. Mange ganger ønsket jeg bare å slutte å puste og komme meg til himmelen.

Jeg kom over noen bøker om helbredelse og begynte å lese litt i dem, og de hjalp meg litt til å få nytt håp. Jeg prøvde å komme meg på flere helbredelsesmøter. Det var et slit og komme seg dit, og det var like skuffende hver gang, for jeg følte ikke at noe hadde skjedd.
Jeg visste Gud hadde kalt meg til Thailand, så jeg tenkte: Kanskje Gud vil sjekke min lydighet, og at han vil helbrede meg når jeg drar til Thailand. Dette var nok ikke den eneste grunnen til at jeg dro, for jeg orket heller ikke tanken på og bare ligge i en seng i Norge resten av livet og ikke gjøre noe, jeg visste også at Gud hadde kalt meg ut dit.

Så november 2003 dro jeg ut til Thailand, men jeg ble ikke bedre. Jeg lå i en seng de meste av dagene der også, og etter en måned tenkte jeg at hvis jeg bare fastet og spiser kun ris for en uke eller to, og så prøver på en medisin jeg hadde tatt med meg, da kan jeg kanskje bli frisk. Jeg prøvde dette, men da jeg skulle begynne å spise kjøtt igjen, reagerte jeg kraftig på dette og fikk igjen store pustevansker. Nå innehold min diett av noen få grønne grønnsaker og ris. Min vekt var nede i rundt 50 kilo, og tre år før veide jeg nesten 90 kilo.
Om jeg ikke hadde vært deprimert før, så var jeg deprimert nå. Jeg følte ingen kunne hjelpe meg, selv ikke Gud. Jeg har slitt en del med avvisning i livet mitt, og nå følte jeg meg avvist av Gud også. Jeg hadde gjort alt jeg kunne, prøvd alle leger, brukt opp alle penger jeg hadde og til og med gitt meg selv helt til Gud, men ingen ting hjalp. Jeg sa til Gud: «Ta mitt liv, jeg vil ikke leve mer!». Det var dette jeg følte, men dypt nede i meg var det noe som ikke ville gi seg, jeg har alltid vært en person som ikke ønsker å gi seg, og jeg visste at Gud ikke hadde forlatt meg, selv om det var det jeg kanskje følte. Det var en som ba for meg, og jeg ble litt bedre. Jeg kom meg hjem til Norge etter fem måneder i Thailand og høsten 2004 dro jeg til ett bønnesenter i USA for å søke Gud.

Et gjennombrudd
Jeg fikk et gjennombrudd på dette bønnesenteret, men ikke på den måten som jeg trodde.

Jeg husker jeg våknet en morgen og jeg var veldig dårlig. Jeg hadde pusteproblemer, hodepine, magesmerter også videre, og jeg sa til Gud: ”Gud! Du må tale til meg i dag!”  Jeg var desperat etter noe som kunne gi meg en oppmuntring. Jeg hadde meldt meg på en tjeneste der noe skulle be og profetere over meg, og jeg håpet på at noe ville skje denne dagen.

Da den første personen skulle profetere over meg, sa han: ”Du har et stort hjerte for Israel og det Jødiske folk.” Jeg kjente hvordan mitt håp om at Gud ville tale til meg ble knust. Skuffet tenkte jeg: ”Gud vil nok ikke tale til meg i dag”. Det var ikke akkurat hva jeg ønsket å høre.

Da jeg kom ut satte jeg meg ned og klagde min sak for Gud og sa: ”Israel! Hvorfor kunne du ikke heller sagt noe slik: ”Jeg ser at du går og har gått igjennom en veldig tøff tid, men i dag vil jeg fri deg ut. Din legedom vil komme snart” Og gitt meg Jes 53 eller noe slikt. 
Da følte jeg Gud sa til meg: ”Husker du hva jeg viste deg for to dager siden?” Jeg hadde da vært på et seminar der ei jente hadde fått et skriftsted som var til noen av oss som var syke, og jeg følte at det som hun hadde sagt var til meg. Det hun fikk var historien om Na’aman i andre Kongebok 5. Na’aman var den syriske kongens hærfører, og han var spedalsk. Na’aman får høre om profeten Elisa, og kommer til huset hans. Na’aman hadde store forventinger og planer om hvordan profeten skulle helbrede ham, men da de kommer til huset til Elisa, kommer han ikke engang ut og møter denne hærføreren, men han sender ut tjeneren sin med en beskjed om at han skulle dyppe seg sju ganger i Jordan. Na’aman blir fornærmet og sier:
2Kong 5:11-12
Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten.
 Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte om og drog bort i vrede.

Han hadde heldigvis en tjener som var litt mer vis og fikk overtalt ham.
2Kong 5:13
Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren!

Jeg skjønte at jeg hadde gjort som Na’aman, og diktert Gud hvordan han skulle gjøre det. Jeg hadde også blitt fornærmet på Gud fordi han ikke hadde gjort det på min måte. Jeg så også at begge disse tingene var noe jeg hadde en tendens til å gjøre, og jeg omvendte meg fra dette.
Da jeg skulle gå hjem til der jeg bodde, kom jeg forbi bok-kiosken som bønnesenteret hadde. Jeg tenkte at jeg alltids kunne stikke innom der å se om de hadde noen interessante bøker.

Jeg fant et par bøker, og en av dem virket veldig interessante. Jeg satt meg ned i hagen der jeg bodde, og begynte å lese denne boken. Hun som skrev den hadde virkelig gått igjennom mye. Hun slet blant annet med allergier som ingen leger fant ut av. Hun var allergisk mot alt. Til og med ting i miljøet som lukt av parfyme, tepper, maling etc. På det verste bodde hun i bilen. Hun hadde prøvd absolutt alt, men ingen ting hadde hjulpet henne. Sykdommen ble av legene erklært som kronisk og uhelbredelig. Da jeg leste det kjente jeg meg veldig mye igjen, men dette var ti ganger verre. Hun slet med dette i nesten 20 år før hun fant løsningen og ble frisk.
Jeg fant også ut etter hvert at denne kvinnen faktisk var medlem av det bønnesenteret jeg var på. Så senere fikk jeg en oppmuntrende samtale med henne.
Gud gav meg svaret på hvordan bli frisk ved å lese denne boken. Jeg skjønte at følelsene mine var årsaken til sykdommen, og at spesielt frykt for avvisning var hovedårsaken.
Jeg var ikke helt klar over det da, men min frykt for avvisning var ikke bare ovenfor andre mennesker, men også ovenfor Gud. Jeg var redd for at jeg ikke klarte å leve opp til den standarden Gud hadde for meg, til å leve et hellig liv.
Jeg var fremdeles veldig lovisk programmert, selv om jeg ikke helt så det selv. Så selv om Gud gav meg nøkkelen der i USA, tok det meg mange år å se hvor lovisk programmert jeg var

Jeg husket jeg leste noen bøker om blokkeringer til helbredelser og jeg følte jeg skårte ganske bra på det meste, men ikke alle. Og ikke alle hjalp meg noe særlig heller. Jeg reagerte spesielt litt på at de sa at hvis jeg ikke gav tienden og velsignet og ba for Israel så ville ikke helbredelsen skje. 

Noen sa også at vi måtte bekjenne alle våre synder både før og etter vi ble kristen for at Gud kunne helbrede, og vi måtte passe på at vi ikke falt inn i noen synder.
Nå sa de ikke dette helt dirkete på denne måten, men ofte var det dette hva de indirekte sa, eller det var kanskje også slik jeg leste det, uten at de som skrev det nødvendigvis mente det akkurat slik.



Denne tankegangen ledet meg faktisk inn i en frykt, for hva om jeg hadde glemt å bekjenne en synd jeg gjorde for 20 år siden eller om jeg ikke hadde gitt tienden på øret, eller jeg glemte å be for Israel, ville da Gud holde tilbake sin helbredelse? 

Det endelige gjennombrudd for min helbredelse
Jeg husker jeg kom tilbake fra en tur i USA hvor jeg hadde vært på seminarer om hellighet og helbredelse, men jeg hadde fremdeles ikke blitt helbredet og jeg søkte etter ting som kunne blokker den, som for eksempel synder jeg hadde begått.


Jeg hadde gjort det ganske bra for en stund når det kom til synder, jeg hadde ikke falt i noen av de «store», men så kom jeg på at jeg hadde kjøpt noen DVDer som ikke var ekte da jeg var i Thailand, og jeg tenkte: Dette må være det!
Så jeg lagde et bål, bekjente min synd og brente alle DVDene, og jeg tenkte: Nå vil Gud helbrede meg! Men ingen ting skjedde, og jeg følte hele tiden at det var noe mer jeg måtte gjøre eller bekjenne.  
Jeg strevde og strevde for å gjøre meg verd for helbredelsen, men ingen ting så ut til å være bra nok. Det var alltid noe mer jeg måtte gjøre for å gjøre meg fortjent til å bli helbredet. Jeg så ikke at jeg selv hadde lagt meg under loven igjen.



Dette pågikk i noen år inntil jeg en dag satt frustrert på et hotellrom i Chiang Mai i Thailand og ropte ut til Gud: Hva mer må JEG GJØRE! 

Da hørte jeg Jesus sin stille og milde stemme: Bare vit at jeg elsker deg Tore! 
Den setningen har snudd alt på hode for meg, og den er en av mine aller største åpenbaringer! 

Det tok litt tid før den gikk opp for meg, for jeg var så programmet til å tenke lovvisk, men den har satt meg fri! 
Dette er det eneste sannhet du trenger å høre også: Bare vit at jeg (Gud) elsker deg! 
Denne sannheten er det som vil helbrede deg også, når du får latt den synke ned i ditt hjerte! 
Den vil også sette deg fri fra ditt selvstrev og din frustrasjon av og aldri nå opp. 

Det å vite at Gud elsker oss ubetinget vil gjøre at vi ser vår verdi, for hvorfor elske noe som ikke har noe verdi. Vi er verdifulle, det er derfor Gud elsker oss.

Dette er det viktigste av alt: Bare vit at Gud elsker deg!

 

Seminar - Full gjenopprettelse